Synspunkt | Frode Solberg og Terje Bergem: Offentlig sektor kan bidra til mer kompetente styrer

Forfatterne jobber begge ved Handelshøyskolen BI, Campus Trondheim, hvor de er tilknyttet Institutt for rettsvitenskap og styring. Frode Solberg er høyskolelektor innen forretningsutvikling og Terje Bergem høyskolelektor og advokat.

SYNSPUNKT: Både offentlige anbudsgivere og tilsynsmyndigheter må forbedre sin kunnskap og forståelse av styrefunksjonen. Ved å oppdatere sin styrekunnskap har disse en unik posisjon til å bidra i å bedre arbeidet i norske styrer, og da øke ivaretakelsen av viktige samfunnsmessige hensyn.

Vi er avhengige av at det rettes sterkere søkelys på disse bedriftenes styrer for å få en nødvendig utvikling av styrene - spesielt i små og mellomstore virksomheter.

Anbudsrunder og mangelfull kompetanse

Offentlige anbudsgivere bidrar til sosial dumping - det er for mange «mislykkede» offentlige anskaffelser.

Flere saker i media viser at det kan reises spørsmål ved om det offentlige har vært seg sin rolle bevisst ved valg av tilbyder. Vi tenker her på saker der det i etterkant avdekkes forhold som viser at samfunnets ressurser går til spille til fordel for aktører som ikke evnet å oppfylle kontrakten på best mulig vis, endog også til fordel for useriøse aktører.

Et eksempel er bygge- og anleggsbransjen der det i ettertid avdekkes at entreprenøren er involvert i en eller flere former for arbeidslivskriminalitet.

Det må reises spørsmål ved om det offentlige som tilbyder vurderer/stiller krav til anbudsgivernes styrer/styrefunksjon og ledelse.

Har anbudsgiver den kompetansen som skal til for å foreta gode helhetlige vurderinger hos tilbyderne? Tar man ved vurderingen av tilbyderne i betraktning om bedriften er organisert og styrt slik at tilbyder vil være egnet til å levere en kvalitativt god, og lovlig tjeneste? Det opereres med egenerklæringer, skatteattester og så videre, men dette er ikke tilstrekkelig for å unngå overskrifter som «Arbeidet ulovlig på kommunehuset».

Det offentlige som innkjøper

Det offentlige som innkjøper kan spille en sentral rolle for å sikre gode leveranser fra seriøse aktører ved at det offentlige stiller ytterligere krav i konkurransegrunnlagene med tanke på redegjørelse og dokumentasjon av styrefunksjonen og sammensetningen, herunder hvilke tiltak bedriften har truffet for å sikre kontroll med at bedriften leverer som tilbudt, på lovlig vis.

Lov om offentlige anskaffelser angir i formålsparagrafen at den skal «fremme effektiv bruk av samfunnets ressurser». Dette leder lett tankene over på prisen. Lovens formål er også angitt å være at den skal bidra til å «det offentlige opptrer med integritet» slik at allmennheten skal ha «tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte».

Det kan se ut til at det offentlige kun er opptatt av priselementet ved vurderingen av hvem som skal tas i betraktning, og at man dermed mister av syne forhold som «integritet» og andre ikke-samfunnstjenlige forhold.

Daglig leder feil adresse?

Tilsynsmyndigheter påpeker i mange tilsyn alvorlige regelbrudd, uten at det foretas nødvendige forbedringer i den aktuelle bedriften.

Adresseringen av forbedringspotensialet synes å gå til den daglige ledelse i bedriften. Ikke direkte til styrene som er bedriftens øverste ansvarlige ledelse. Styret skal etter loven aktivt føre tilsyn med den daglige ledelse. Da må for eksempel tilsynsrapporter adresseres styret direkte med beskjed om hva som må forbedres, oppfølging av forbedringstiltak, bøter og andre tiltak.

Dette forutsetter at tilsynsmyndigheter er tilstrekkelig gode på styreforståelse - styrets rolle og ansvar. En enkel sak å sikre.

Kan ikke hoppe bukk over styret

Store forbedringer av styrearbeidet og utviklingen av aktive og gode styrer kan altså skje gjennom de løpende tilsyn og utlysninger av anbud fra offentlig sektor. Dette forutsetter at instansene i større grad begynner å rette søkelyset på styrene i bedriftene.

Et aktivt og godt sammensatt styre er en ressurs, også for de aktuelle myndighetene. At myndighetene gjør grep, vil stimulere til at flere bedrifter vil finne det riktig å utvikle sine styrer fra «papirstyrer» til mer aktive styrer.

Å gi de ulike instansene en oppdatert innsikt og kompetanse i styrefunksjonens ansvar og rolle trenger ikke være en stor eller kostnadskrevende øvelse. Godt styrearbeid er avgjørende for den enkelte bedrift og samfunnet for øvrig.

Det offentlige kan ikke lenger «hoppe bukk» over styret, men heller gjøre det motsatte: forholde seg til styrene og stille krav til dem!