Synspunkt | Frode Solberg: Send våre folkevalgte på tidsriktig og obligatorisk opplæring!

Frode Solberg er høyskolelektor innen forretningsutvikling ved Institutt for rettsvitenskap og styring på BI i Trondheim.

Lyst til å sende oss et innlegg? Mailadressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Våre folkevalgte skal direkte gjennom sine vedtak, og i mange tilfeller som valgte representanter, ivareta enorme verdier i virksomheter eid av det offentlige - gjennom kommunale, interkommunale og fylkeskommunale virksomheter som er organisert som selvstendige juridiske enheter.

Media retter jevnlig søkelyset på manglende og til dels alvorlige feil i styringen/ledelsen av slike selskaper. Ofte er dette knyttet til forvaltning og ledelse. Iveren etter «foretaksorganisering» av virksomhet i offentlig sektor har også vært, og er stor. Det kan derfor være på sin plass å stille noen spørsmål.

Styrekompetansen anno 2022

• Er beslutningstakernes (de folkevalgtes) og byråkratenes kompetanse på foretaksorganisering – styring og oppdatert virksomhetsledelse tilfredsstillende?
• Kjenner man reelt sett til de krav som stilles til et foretak som eksempelvis et aksjeselskap og da med eierrollen og krav til eierstyring?
• Har man en klar forståelse av hva i dag en styrefunksjon og en styreutøvelse faktisk krever av styret – styrets leder og medlemmer?

Kommunesektorens interesseorganisasjon (KS) skriver i sin anbefaling om eierskap – selskapsledelse og kontroll følgende: «Når kommunestyret eller fylkestinget velger å organisere en del av kommunens virksomhet i aksjeselskaper eller interkommunale selskaper, endres (imidlertid) betingelsene for folkevalgt styring og kontroll. Kommunestyret eller fylkestinget får da en eierrolle og må styre selskapet gjennom selskapets eierorgan».

Med andre ord fra politisk styring til styring av virksomhet.

Representasjon eller kompetanse?

Velger man styrer i disse foretakene ut fra hvem som fra politisk sektor «skal være representert» – eller ut fra hvilken kompetanse som er kritisk viktig for å utvikle virksomheten?

KS-anbefalingen er at kommunen skal «sørge for god sammensetning og kompetanse i styret. Eier bør, gjennom selskapets eierorgan, sørge for at styrets kompetanse samlet sett er tilpasset det enkelte selskapets formål og virksomhet. Det anbefales at selskapet sikrer opplæring av styremedlemmene».

Videre påpekes at «styreverv i selskaper er et personlig verv. Medlemmer av styrer representerer bare seg selv, ikke noen av eierne, og skal ivareta selskapets interesser til det beste for alle eierne».

Altså at styret skal ivareta det beste for virksomheten slik som selskapslovene forutsetter, og ikke jobbe ut fra ulike særinteresser!

Fare for rolleblanding

Men evner man å skille mellom de to faktorene politisk styring og virksomhetsstyring?

Demokratiet er avhengig av at vi i alle folkevalgte organer har en reell og aktiv politisk styring. Imidlertid må vi i styring av virksomheter ha en annen tilnærming gjennom god virksomhetsstyring. Det er ikke fornuftig å blande disse rollene for mye, noe vi nok ser eksempler på.

Alle kommuner og fylkeskommuner må ha en aktiv og godt definert eierstyring ut fra anbefalinger om dette fra blant annet. KS, men har de det?

VI ser at det i sterkt varierende grad, i tråd med anbefalinger, ikke er klare og oppdaterte eierskapsmeldinger i mange kommuner, herunder plan for eierskapskontroll. Da må det være naturlig å stille spørsmål om foretaksorganisering og eierskap i virksomheter får det fokus – den forståelse og den styring/ledelsen – som er nødvendig?

Nasjonal opplæring påkrevd?

Det nærmer seg kommune- og fylkestingsvalg i 2023. Burde man, ut fra anbefaling, innføre en helhetlig, nasjonalt utformet «obligatorisk» opplæring av de folkevalgte og sentrale byråkrater innenfor virksomhetsstyring, eierstyring, selskapsledelse, styrearbeid, strategi, organisasjon, ledelse og økonomi?

Tidsriktig kunnskap gjør det enklere å utøve den svært viktige og krevende rollen i å balansere blant annet politisk styring versus virksomhetsstyring. Dette handler ikke om politisk ståsted, men nødvendig faglig kompetanse ut fra krav gitt i våre selskapslover. Disse virksomhetene forvalter jo enorme verdier, økonomisk og på annen måte, som i siste instans skal komme felleskapet til gode.

God nok rekruttering?

I alle områder, geografisk og faglig, finnes det gode og kompetente ressurser som kan anvendes i disse virksomhetenes styrefunksjoner. Spørsmålet bli i stor grad om man rekrutterer riktig og godt nok for å sikre den samlet sett beste mulige kompetansen i de ulike styrene.

Å kunne forbedre dette, krever en viss grad av kunnskapsoppdatering i forhold til følgende:

• det å kunne lede/styre en virksomhet.
• forstå hva som kreves av et godt styre i dag versus for bare få år siden.

Det er jo våre politikere som står for valgene og som må ha nødvendig kompetanse - det er ikke ensbetydende med at det er de (politikerne) som skal velges.