Synspunkt | Hans-Erik Skjæggerud: Useriøse arbeidsgivere tjener på kriminalitet

­Hans-Erik Skjæggerud er leder av arbeidstakerorganisasjonen YS.

Lyst til å sende oss et innlegg? Mailadressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Arbeidslivskriminalitet er en stor utfordring i Norge. Dette må vi - og kan vi - gjøre noe med!

Dessverre lønner det seg å være en useriøs arbeidsgiver. Det er store penger å hente på å drive en virksomhet der man utnytter og underbetaler de ansatte. Risikoen for å bli tatt, er lav. Reaksjonene som kommer ved brudd på lovverket er ikke strenge nok, og dermed forebygges ikke arbeidslivskriminaliteten.

Ofte får bedriften bare pålegg om å forbedre seg. Eller arbeidsgiverne mottar bøter som er mye lavere enn gevinsten de har hatt ved å bryte reglene. Da lønner det seg å bryte loven!

Henlagte politisaker

Selv de mest alvorlige sakene fører ofte ikke til reaksjoner. Mange av sakene som blir politianmeldt, blir henlagt. Vi ser eksempler på at kriminelle får store strafferabatter på grunn av lang saksbehandlingstid hos politiet. Dette virker ikke avskrekkende på de som vil tjene penger på kriminalitet og ta snarveier i arbeidslivet. Disse sakene må prioriteres for å begrense omfanget av arbeidslivskriminalitet.

Fagforeninger hever kvaliteten

Den viktigste motgiften til et useriøst arbeidsliv, er et organisert arbeidsliv hvor mange er medlem i en fagforening. Det er mest arbeidslivskriminalitet og sosial dumping i bransjer med lav organiseringsgrad. Dette er én av grunnene til at den norske modellen med en sterk arbeidstakerpart er viktig.

YS er svært tydelig på at Regjeringen må styrke trepartssamarbeidet ytterligere, og legge enda bedre til rette for at den norske modellen skal fungere slik den er tenkt. Den lave organiseringsgraden i enkelte bransjer gjør det enklere for useriøse arbeidsgivere å bryte loven.

Varebilsjåfører utnyttes på det groveste

En av bransjene med store utfordringer er varebilbransjen. Mange nordmenn har bestilt pakker eller mat med hjemlevering, uvitende om at «det gode tilbudet med fri frakt» resulterer i at varebilsjåførene jobber for luselønn.

Sjåførene er ofte ikke ansatt i selskapet de kjører for, selv om de ønsker å være det. Ved å være såkalt «falske selvstendig næringsdrivende», går de glipp viktige rettigheter og sikkerhet som arbeidstakere har krav på. Bedriftene de kjører for slipper å oppfylle pliktene som arbeidsgiver, eller ta ansvar for arbeidstid og anstendig lønn. Mange av disse sjåførene utnyttes og må jobbe ekstremt lange dager for å klare en lønn de kan leve av.

I tillegg rapporterer Økokrim om at kriminelle nettverk oppretter transportbedrifter og «betaler sine sjåfører svart». De unnlater å betale skatter og avgifter, de hvitvasker inntjeningen og utsetter sjåførene for urimelige arbeidsforhold og sosial dumping.

Regjeringens handlingsplan

Regjeringen har nå kommet med flere handlingsplaner og tiltak mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Dette er omfattende planer som kan gjøre en betydelig forskjell dersom de implementeres på en god måte. Vi er glade for at regjeringen ønsker å styrke det organiserte arbeidslivet, og motvirke strukturer som undergraver arbeidstakeres rettigheter.

Hevingen av fagforeningsfradraget og forslaget om presisering av arbeidstakerbegrepet for å bekjempe falske selvstendige, er eksempler på gode tiltak som Regjeringen har foretatt i 2022.

Økt tilsyn og kontroll trengs

For at det ikke skal lønne seg å bryte regelverket, trengs det i tillegg en styrking av tilsyns- og kontrollapparatet. Det må være en reell risiko for å bli tatt, og straffen må være avskrekkende.

Da må kontrolletatene ha de ressursene som trengs. Arbeidstilsynets oppgavemengde har økt i mange år, men ressursene har ikke økt tilsvarende. Hvis Regjeringen mener alvor med å styrke Arbeidstilsynet, må regjeringen øke tilsynets ressurser ytterligere for å gjenspeile ansvaret tilsynet har fått.

Politiet og håndheving

Regjeringens handlingsplaner har tiltak for sterkere sanksjoner. YS er glad for det, men håndhevingen av lovverket har vært en utfordring lenge.

I 2016 slo Riksrevisjonen fast at politiet ikke prioriterte etterforskning av arbeidslivsaker godt nok, på tross av å ha fått beskjed om å gjøre nettopp det. Det er altså ikke nok å gi beskjed om at disse sakene skal prioriteres. Nå krever vi at sakene følges opp. Regjeringen må sørge for at etatene har det de trenger for å iverksette sterkere og mer effektive sanksjoner.

Det skal ikke lønne seg å være kriminell. At enkelte aktører undergraver de seriøse bedriftenes konkurranseevne og utnytter sårbare arbeidstakere, er noe vi ikke godtar. Nytt år, nye muligheter. Vi prøver igjen!