Stemmerett skolevalg

Hvis det ikke skal være noen som helst psykiske krav til å forstå hva du driver med i et stemmeavlukke, hvorfor skal man nekte toåringer stemmerett, spør J. K. Baltzersen retorisk.  Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB

Synspunkt | J.K. Baltzersen: Skjerp stemmeretten i nullkravsamfunnet!

Publisert: 16. mai 2022 kl 10.00
Oppdatert: 16. mai 2022 kl 13.04

­J.K. Baltzersen er samfunnsdebattant og forfatter.

SYNSPUNKT: Helt siden 2004 har forslag om å senke stemmerettsalderen vært oppe i Stortinget rundt hvert fjerde år. Det er snart tid for ny stortingsbehandling. Denne gangen kommer det fra selveste valglovutvalget, men nå følger det også med forslag om andre utvidelser av stemmeretten.

Valglovutvalget behandlet flere områder. Ett av dem var stemmerett. Utvalget leverte sin utredning, NOU 2020: 6, 27. mai 2020, med høringsfrist ut samme år. Jeg leverte også en høringsuttalelse.

Det er atter krig i Europa. Vi kan komme i en situasjon med et rettsoppgjør mot norske borgere for krigsforbrytelser. I en slik situasjon foreslås det å avskaffe tap av stemmerett for å gå i fremmed makts tjeneste uten myndighetenes samtykke. I tillegg er det forslag om å stryke grunnlovshjemmelen for å fradømme stemmeretten ved straffbare handlinger.

Stemmerett for krigsforbrytere?

Stemmeretten er blitt stadig utvidet. Fra å være noe du måtte være egnet til, er det blitt en såkalt menneskerett.

Når det nå foreligger et forslag om å fjerne grunnlovshjemmelen for å nekte benyttelse av stemmeretten for dem som har alvorlig svekkede sjelsevner eller nedsatt bevissthet, ligger veien ikke bare åpen for stemmerett for 16-åringer, men også godt videre nedover.

Saken fortsetter under annonsen

Hvis det ikke skal være noen som helst psykiske krav til å forstå hva du driver med i et stemmeavlukke, hvorfor skal man nekte toåringer stemmerett? Det kan bli nokså absurd.

Deler av argumentasjonen fra valglovutvalget er at grunnlovshjemlene ikke lenger benyttes i lovverket. Problemet er at utvalget har hoppet fullstendig bukk over at militær straffelov fortsatt gjør det. Har ekspertene i utvalget sovet på post? Isåfall burde hele utredningen sendes i retur.

Tap av stemmerett?

Med krig i Europa er nå plutselig stemmerettstap for å gå i fremmed makts tjeneste mer aktuelt. Valglovutvalget sier at bestemmelsen er for bred, herunder at den også kan tolkes til å omfatte sivil tjeneste i andre land, noe som spesielt kan bli et problem nå som det er åpnet mer for dobbelt statsborgerskap.

Mulig at man kunne strammet inn ordningen og blant annet gjort den mer eksplisitt underlagt domstolskontroll, slik man blant annet har foreslått med prosessen for godkjenning av valg.

Men neida, utvalget synes visst det er for vanskelig. Derfor vil det heller bare stryke alt sammen. Kanskje vi burde kalle utvalget for utvalget for enkle løsninger? Istedenfor å utrede ordentlig bare stryker den ordninger som er for vanskelig å utrede.

Sikkert er i hvert fall at hvis man vil ha en snevrere ordning, er det naivt å tro at den lett lar seg innføre med 2/3-dels-flertall hvis den først i sin helhet er avskaffet.

Saken fortsetter under annonsen

Ingen begrensning for straffedømte?

I 2005 falt det en dom i Den europeiske menneskerettsdomstolen mot den britiske ordningen med stemmenekt for straffedømte.

Problemet der var ikke begrensningen i seg selv, men at begrensningen var for bred. Men her i Norge skal vi altså avskaffe stemmerettsbegrensning for straffedømte i sin helhet, også for alvorlige forbrytelser i krig, nå som den kalde krigen brått var tilbake med et sterkt innslag av varm krig?

De kunnskapsløses stemmer

Et argument som kan brukes for å gi mange stemmerett uten at de egentlig har så mye å fare med, er at den enkelte stemme spiller så liten rolle. Samtidig skal visstnok de kunnskapsløses stemmer oppheve hverandre, det vil si jevne seg ut.

Sistnevnte er ikke alltid tilfelle. Når det er liten påvirkning man har, vil man ofte begrense tiden man bruker på å forstå.

Den amerikanske kommentatoren og satirikeren H.L. Mencken omtalte demokrati som en patetisk tro på kollektiv visdom som resultat av individuell ignoranse.

Saken fortsetter under annonsen

Hvis man bruker argumentasjonen at den enkeltes stemme betyr så lite for det store bildet i en kamp for å gi umyndige mennesker stemmerett, er dette en innrømmelse av at nettopp den enkelte har lite å si. Er det godvilje man vil kjøpe ved å gi stemmerett som er mer illusjon enn realitet?

Infantilisering

Infantiliseringen i samfunnet gjør at voksenlivet utsettes. Utviklingen har gitt en senere start i arbeidslivet enn tidligere. Det burde faktisk tilsi en høyere stemmerettsalder, men neida, den er gått ned. Utsettes arbeidslivet, utsettes også skattebetalingen, mens man stadig får tildelt goder fra felleskassen. Det burde være slik at man sår før man høster, altså bidrar inn før man suger ut.

Man får førerkort for bil når man er 18. Kjøpe sprit får man ikke før man har fylt 20. Stemmeretts- og myndighetsalderen bør være den samme, sier noen.

Men slik har det ikke vært i store deler av norsk historie siden 1814. De gangene det i praksis har vært avvik mellom myndighetsalder og nasjonal stemmerettsalder, har stemmerettsalderen vært høyere.

Det henger nettopp sammen med at det er en mer alvorlig sak å bestemme over andre enn kun myndighet for sine egne saker. Mer modenhet kreves for å kjøpe sprit enn å avlegge stemme? Man kan spørre om det er seriøst. Det viser i hvert fall at det er vanskelig å være konsekvent.

Nok av broilere

Saken fortsetter under annonsen

Vi får høre at ungdommen må få stemme for å lære seg å bli med i politikk fra tidlig alder. Nei, livet er og bør være langt mer enn politikk. Dét bør ungdommen først og fremst lære seg. Vi har nok av broilere.

Jeg oppfordrer Stortinget til å forkaste alle forslagene om å utvide stemmeretten. Stemmerettsalderen bør i steden heves til 25 år.

I virkelighetens verden er det krav. I en parallell verden krever man null krav. Nylig viste en statsråd til at hun «bare var 23» da hun ble involvert i en penderboligsak. Nei, vi trenger ikke at ungdom tidligere blir involvert i politikk. Tvert imot!

Finn ledige stillinger på lederjobb.no