Vladimir Putin
Foto

Autoritære ledere som Vladimir Putin har bidratt til å svekke demokratiets stilling i verden, mener kronikkforfatteren. Foto: Sputnik / Kremlin Pool Photo via AP

Synspunkt | Julie Lødrup: Hvordan verner vi om demokratiet?

Publisert: 19. august 2022 kl 08.26
Oppdatert: 19. august 2022 kl 08.26

Julie Lødrup er førstesekretær i Landsorganisasjonen (LO).­

SYNSPUNKT:  Vi kan ikke ta demokratiet for gitt. The Economist Intelligence Units årlige rapport om demokratiets tilstand i verden viser et resultat for 2021 som er det verste siden rapportenes begynnelse i 2006.

Fallet i demokrati fra 2020 til 2021 er også det største fallet som er rapportert. Vi kan glede oss over at Norge blir regnet som verdens mest demokratiske land, men det er en fattig trøst i en verden med store demokratiproblemer.

Regimet i Moskva

Og konsekvensene er alvorlige. For innbyggerne i de autoritære landene, og for resten av verdens fred og utvikling.

De siste 15 til 20 årene har autokratiet i Russland festet seg. Organisasjonsretten ble kraftig svekket over tid, og sivilsamfunnsorganisasjoner som samarbeidet med partnere i andre land ble stemplet som utenlandske agenter.

Den langsiktige undertrykkingen av sivilsamfunnet og kritiske stemmer gjorde det mulig for regimet i Moskva å feste grepet, og muliggjorde invasjonen av Ukraina. Denne våren har situasjonen selvsagt forverret seg ytterligere, men utviklingen av autokratiet har hele tiden gått hånd i hånd med undertrykking av frie organisasjoner.

Saken fortsetter under annonsen

Mobilisering

Det er ikke unikt. Over hele verden undertrykker ledere med autoritære tendenser folkelige organisasjoner som kan utfordre dem. Nylig ble en rekke ledere i den frie og uavhengige hviterussiske fagbevegelsen fengslet på grunn av sin opposisjon mot krigen i Ukraina. Det er bare siste hendelse i en langvarig undertrykking av sivilsamfunnet i Hviterussland.

Folkelig engasjement satt i system, med organisasjoner som avdekker menneskerettighetsbrudd, kjemper mot dem og stiller tydelige krav er ikke forenlig med diktatur. Derfor blir det stadig viktigere å mobilisere mot antidemokratiske krefter samtidig som vi styrker mulighetene for organisering.

Folkemakt gjennom organisering

Velfungerende demokratier er avhengige av en lang rekke institusjoner. Og ikke minst er det avhengig av at folk deltar. At folkemakt er et begrep med innhold. Da trenger vi sterke aktive organisasjoner med et bredt medlemsgrunnlag og og folkelig deltakelse. Organisasjoner er skoler i demokrati - fra barne- og ungdomsorganisasjonene til idretten og fagbevegelsen.

Gjennom fagbevegelsen og andre sivilsamfunnsorganisasjoner kan brede lag av befolkningen fremme sine interesser, også økonomiske. Det motvirker ulikhet og økende forskjeller, som svekker tillit og demokrati i samfunn.

Vi i Norge må ta ansvaret både for å vedlikeholde og utvikle vårt eget demokrati, og bidra til utviklingen av demokrati i andre land. Det betyr at vi må videreutvikle våre egne institusjoner og organisasjoner. Og det betyr at vi i internasjonalt arbeid og bistand må satse på demokratibyggende arbeid gjennom brede folkelige organisasjoner.

Saken fortsetter under annonsen