Synspunkt | Mari Sundli Tveit: Havet trenger at kunnskapen tas i bruk

­Mari Sundli Tveit er administrerende direktør i Forskningsrådet.

SYNSPUNKT: Slik uttrykker Forskningsrådets ekspertgruppe for FNs havforskningstiår det i sin rapport. Selv om vi fremdeles har store forskningsoppgaver foran oss, handler det nå mye om å ta kunnskapen i bruk.

Dette er spesielt aktuelt nå som FNs havkonferanse går av stabelen i Lisboa i slutten av juni. Her skal verdens ledere møtes for å fremme og gjøre opp status for gjennomføringen så langt av bærekraftsmålet om liv under vann.

Havet under press

Havet er menneskehetens felleseie, vår opprinnelse og en helt grunnleggende forutsetning for livet på jorda slik vi kjenner det. Dessverre står havet og havressursene under press: Overfiske. Overgjødsling. Oppvarming. Oljeutslipp. Plastsøppel.

Vårt eget eksistensgrunnlag er i ferd med å bli ødelagt. Også i Norge har vi utfordringer. Ekspertgruppen stiller spørsmålet i sin rapport: «Norsk havforvaltning blir ofte beskrevet som mønstergyldig, men hvor effektiv er den egentlig»?

Jeg behøver bare å kikke ut kontorvinduet på min lille flik av havet for å bli minnet om problemstillingen. Det biologiske mangfoldet i Oslofjorden er truet. Forskningen har for lengst fortalt oss hva som bør gjøres. Heldigvis tar regjeringen nå noen innledende, viktige grep.

Flere fjorder er under press. Fiskebestander er truet. Ferskvannet, som inngår i det store sirkulasjonssystemet rundt havet, er truet mange steder. Det er ikke rart at hav og ferskvann er et av EUs fem prioriterte samfunnsoppdrag for forskning i årene som kommer. Her vil Norge bli en aktiv partner.

Hvordan høste fra havet?

Ekspertgruppa, som ble satt ned for å foreslå hvordan Norge bør jobbe under havforskningstiåret, går svært langt i å understreke havforskningstiårets samfunnsmessige betydning for bærekraftig utvikling. Vi må utvikle grensesnittet mellom forskning og politikk, slik at den beste kunnskapen legges til grunn. Ikke bare for å rydde opp etter oss, men også når nye muligheter utforskes. Det er helt nødvendig at vi vet nok om konsekvensene når vi for eksempel planlegger gruvedrift på havbunnen eller store energiprosjekter til havs. Her må forskning og kunnskapsutvikling legge premisser for nye satsinger.

Dessverre har vi kommet i en situasjon der forskning og forvaltning i stor grad handler om å redde havet fra ytre påvirkning. Men vi skal heller ikke glemme at vi også framover skal leve av havets ressurser, og at mulighetene nærmest er uendelige. Vi trenger ny kunnskap om hvordan vi på en bærekraftig måte kan høste fra havet.

Et godt eksempel er dyrkingen av tang og tare til matproduksjon, som kan bli en viktig bestanddel i kostholdet vårt i en ikke altfor fjern framtid. Dette er et felt der vi trenger å vite mer: «Vi må lære å dyrke, og her er vitenskapen på etterskudd», sa FN-eksperten Vincent Doumeizel, da han nylig besøkte pionerbedriften Lofoten Seaweed.

Nye typer dyr fra havet

Denne dyrkingen, som kan bli et nytt industrieventyr og en viktig faktor i verdens matvareproduksjon, er selvfølgelig heller ikke uten risikable følger for det biologiske mangfoldet lokalt og regionalt. Det er derfor avgjørende at forskning og forvaltning går hånd i hånd inn i dette feltet, og at forskningen tas i bruk i hele sin bredde - både når det gjelder muligheter og risikovurderinger.

Befolkningen ser ut til å være klar for å prøve noe nytt: En fersk måling, som Kantar har utført for Forskningsrådet, viser at et klart flertall er enig i at nye typer planter og dyr fra havet vil bli en viktig matkilde i fremtiden, og de fleste er villige til å prøve slik mat selv.

Det er et omforent mål at politiske og kommersielle beslutninger skal tas på grunnlag av best mulig kunnskap. Havforskningstiåret er en god anledning til å forsterke dette perspektivet slik at kunnskapen tas i bruk. Til beste for livet i havet – og for oss selv.