Synspunkt | Ole Fredrik Norbye: Et kreativt investeringsklima

­Ole Fredrik Norbye er jazzpianist og foredragsholder om kreativitet.

Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Evnen til å tenke og handle kreativt er av mange sett på som den viktigste egenskapen for å lykkes i morgendagens arbeidsliv. Men å være kreativ kan for mange være litt ubehagelig. Da må du kanskje gå mot strømmen og møte en del motstand for ideene dine.

Derfor er det noen som velger ikke å engasjere seg kreativt på sin arbeidsplass. Men ved å tenke som en investor, kan du få noen gode tips til hvordan du kan bli mer kreativ. Og du som leder kan i større grad legge til rette for kreativitet.

Kjøp billig, selg dyrt

For å hjelpe til med å forstå hvordan kreativitet fungerer, kan vi bruke et bilde fra finansverdenen. Trikset for å lykkes med aksjer, er enkelt forklart: kjøp billig, selg dyrt.

Det å «kjøpe billig» vil si å prøve ut ideer som er ukjente og som enda ikke har nådd sitt potensiale.

En kreativ person evner å stå imot den motstanden slike ideer kan møte og «selger» ideen videre når den har økt sin verdi og sitt potensiale. En kreativ person er en som får en idé, som i utgangspunktet ikke har verdi til å bli et verdifullt bidrag til å løse et problem. Men for at det skal skje, er det ikke nok å legge beina på bordet og håpe på at markedskreftene skal ordne opp. Du må selv kjempe for investeringen din.

Belønningen, som du oppnår på slike investeringer, kan variere. For noen blir det «ære og berømmelse» på arbeidsplassen. For andre er det nok å få holde på med noe de brenner for og se det vokse. Avkastningen på din kreative investering kan altså være sammensatt, men mye av dynamikken bak er den samme.

Fra permafrost til big business

I 1912 var amerikaneren Clarence Birdseye med på ekspedisjonen til Labrador i Canada for å handle pels. Han trengte penger og hadde blitt med, ene og alene av den grunn.

Da han var der, ble han fascinert av at inuittene oppbevarte fisk ved å fryse den ned i isen utenfor teltet. Fisken kunne holde seg fersk i månedsvis på denne måten.

Det gav Birdeye en idé: kanskje dette kunne funke på andre mattyper også?

Han reiste hjem og fikk utviklet en fryser som kunne fryse mat svært raskt. I 1924 startet han verdens første frossenmatselskap.

Ideen i seg selv var «billig», men Birdeye visste at dersom han investerte i ideen sin, kunne han selge den «dyrt». Gjennom Birdseyes arbeid fikk ideen stor verdi, selv om det tok 12 lange år med knallhard jobbing. I dag er dette en milliardbedrift.

Investeringsklima

Birdseye investerte mye i å utvikle ideen sin. I hans tilfelle fikk han avkastning på arbeidet ved at ideen etter hvert ble mye mer verdt enn den opprinnelig var. Men slik er det ikke for alle. Og mange vegrer seg for å gå i gang med ideer, fordi de er så usikre på om det er verdt det.

Dette handler om hvor «lønnsomt» investeringsklimaet i organisasjon er. For mange kan det nemlig gi negativ avkastning å være kreativ. Daniel Kahneman, nobelprisvinner i økonomi, pekte på at redselen for å tape på en investering er større enn motivasjonen til å tjene på den.

Det betyr at for mange er det en stor risiko å være kreativ. På samme måte som en ny, flott bil vil tape seg i verdi, kan også ideer vise seg å bli mindre verdt, selv om du har brukt masse tid og krefter på å arbeide med dem.

Tyven, tyven skal du hete...

Se for deg følgende: du har en idé til noe som kan bli veldig bra på din arbeidsplass. Ingen andre har troa på det, men du kjemper mot strømmen lenge. Etter hvert begynner flere og flere å se at ideen din kommer til å bli noe stort. Og du kan oppleve at ledere og andre vil henge seg på og forsøker å ta æren for din idé.

Dersom du er leder og har medarbeidere som investerer mye i sine ideer, er det ekstremt viktig at du lar dem få æren for bragden. Ellers vil motivasjonen kunne synke hos dine ansatte, og du risikerer at «investeringsviljen» deres dabber av. I et miljø der medarbeidere ser at det å investere i ideer gir god avkastning, vil gode ideer florere.

Hvem tror du at du er?

Andre opplever sosiale kostnader ved å «stikke seg frem» med sine ideer. Det å bli sett på som en bråkmaker eller besserwisser, kan være konsekvensen for mange kreative sjeler. Her er det også viktig at ledere er på banen og gir støtte til dem som tør å investere i ideene.

Denne støtten kan synliggjøres på flere måter, for eksempel ved å løfte fram de ansattes vilje til å investere i ideene på møter og i samtaler. Men også ved å gi ressurser: tid, penger og annen hjelp til å følge ideene. Det å vite at man har ryggdekning, dersom alt det man investerer skulle gå tapt, er viktig for å tørre å stå i et slikt press.

Bjørner og okser

I finansverdenen snakkes det om to typer markeder. Det første er «bearmarket», når markedet stuper. Utrykket kommer av at markedskreftene slår «nedover», på samme måte som en bjørn angriper byttet sitt med et velrettet slag.

Det andre markedet er «bullmarket», når kreftene i markedet er som en okse som stanger prisene «oppover».

For at din arbeidsplass skal bli et godt sted for kreative investeringer, krever det at du som leder fremmer «oksekreftene», de som er med på å løfte det kreative investeringsmiljøet. Det er nok av matadorer som ønsker å ta knekken på oksene og dermed svekke kreativiteten. Ved å skape et godt kreativt klima, kan du være med på å løfte de ansattes ideer.

Som leder kan du skape miljøer der de ansatte får insentiver til kreativ adferd. Og der de ser at kreative investeringer lønner seg. Da tør dine medarbeidere å ta sine ideer og gjøre dem salgbare. Da får dere større trivsel på jobb, mer moro. Og antagelig vil det vise seg på bunnlinja også.

Som vår venn Birdseye fikk erfare, var det til og med stor fortjeneste i frossent oksekjøtt.