Synspunkt | Øystein Blymke: Da vår Herre ville at intet skulle skje…

­Øystein Blymke er statsviter og skribent.

Lyst til å sende oss et innlegg? Mailadressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Ikke bare produseres det tusenvis av utredningssider årlig. De velkjente offentlige utredningene (NOUene) får også en stadig større omløpshastighet. Selv en fersk, ett til to år gammel NOU kan i dag risikere å bli lagt i departementsskuffen, ubehandlet, og bli avløst av en ny NOU, med tilnærmet samme mandat som den «gamle».

Viktig i seg selv?

NOU-produksjonen har tydeligvis fått sin egen dynamikk. At en regjering kan vise til at et utredningsarbeid foregår, har blitt vel så viktig som å fatte en avgjørelse i den saken som utredes.

Hvem kjenner vel ikke regjeringsutsagnet: «Vi ønsker å utrede saken bedre før vi tar endelig standpunkt.» Slik fungerer vårt utredningsbyråkrati – nærmest som regjeringens Perpetuum mobile der både opposisjon og folk flest slår seg til ro med at «saken er under utredning».

Velferd og kommers

Et av de siste skudd på NOU-stammen er det nyoppnevnte «Avkommersialiseringsutvalget». I løpet av et par-tre år skal minst et dusin dyktige mennesker fôre sin regjering med kunnskap om hvordan man best skal kunne nulle ut alle velferdsrelaterte virksomheter som våger å tjene penger på felleskapets bekostning.

Eller, for å bruke regjeringens egne ord: «Utvalget skal vurdere hvordan kommersiell drift kan fases ut i av ulike skattefinansierte velferdstjenester.»

Avkommersialisering

Hørt det før, og ganske nylig? Sikkert. Det nye «avkommersialiseringsutvalget» har nemlig sin utvalgstvilling i en utredning levert bare for knappe to år siden: NOU 2020:13 – «Velferdstjenesteutvalget».

Hva kan så «Avkommersialiseringsutvalget» (les: AU) bringe fram av ny og nødvendig kunnskap til regjeringen om kommersielle velferdstjenester som ikke allerede velferdstjenesteutvalget har belyst godt nok – i sakens anledning? Neppe mye.

Det nye ligger kanskje i at AU har et høynet faglig/politisk ambisjonsnivå når det gjelder hva det tar mål av seg til å analysere.

Skyhøye ambisjoner

På sin hjemmeside forfekter de en meget avansert samfunnspolitisk og samfunnsøkonomisk tilnærming til sin oppgaveløsning. Så avansert og krevende at man nesten er fristet til å sammenligne utvalgets faglige/politiske ambisjoner med de ambisjoner den kjente franske samfunnsøkonomen Thomas Piketty legger til grunn i sitt stor-verk «Kapitalen».

Litt overdrevet sagt kanskje, men hvis man tenker litt gjennom om hva AU pretenderer å få utredet, så ligger deres ambisjoner ikke så langt unna det Jonas Gahr Støre mener Thomas Piketty har klart å innfri med «Kapitalen».

Piketty som ideal?

Støre sier blant annet at Piketty «setter økonomi og politikk i en ny sammenheng» (…). Økonomisk og sosial ulikhet er ikke bare et spørsmål om rettferdighet. Det står om kvaliteten på samfunnet vi lever i. Thomas Pikettys bok kan endre politikken – om politikken tar demokratisk ansvar».

Satt litt på spissen: Noe av det samme bør vel Støre kunne forvente av AUs kommende utredning – at den kan bidra til å endre politikken – i alle fall velferdspolitikken?

Utfallet gitt?

Ett viktig tema som AU merkelig nok ikke har tatt mål av seg til å behandle så langt, er nødvendigheten av å effektivisere offentlige velferdstjenester. Effektivisering av offentlig finansiert velferd burde bli en vesentlig del av utvalgets adviserte analyser.

Men, problemet AU står overfor, er at regjeringen allerede har bestemt for dem hva utvalget skal mene og skrive om offentlig velferd: At det er det eneste rette, og at velferd kun skal forvaltes av stat, kommune og ideelle organisasjoner.

En utreder som skulle finne på å stille spørsmålet, om ikke offentlig sektor (velferdsetatene) til tider bruker sine tildelte budsjettmidler mindre kostnadseffektivt og mindre bruker-innrettet enn de private (profitt-drevet) aktører, ville antakelig måtte se tilbake på sine noe bedre dager i utvalget.

Offentlig alltid best?

Rent avslutningsvis må såpass kunne sies: Det er greit nok at utvalget advarer mot at «våre skattepenger skal ende opp hos kommersielle aktører».

Men, kanskje det også bør bruke sin utvilsomt høye analytiske kompetanse til å finne ut av, om det ikke er en viss fare for, at noen av de kronene som bevilges over statsbudsjettet til velferd, også «ender opp hos» kommunale og statlige aktører som kanskje ikke i ett og alt anvender skattepengene våre optimalt?

Og helt til slutt: I sin tid hadde store deler av venstresiden stor politisk «suksess» med det harselerende slagordet «bestemor på anbud». Det bidro til å stigmatisere alt som smakte av kommers, privat drift og profitt i eldreomsorgen.

Ikke moden for avskilting

Vi får håpe at «Avkommersialiseringsutvalget» klarer å skille mellom polemikk, retorikk, politikk og de faglig godt forankrede konsekvensanalyser. Kommersiell drift er vel ennå ikke moden for avskilting i all moderne velferdstenkning?