Synspunkt | Øystein Blymke: Som man reder, ligger man... i Arbeiderpartiet

­Øystein Blymke er statsviter og skribent.

SYNSPUNKT: De fleste vil antakelig også mene at så dyktige politikere som de to må kunne reise seg. Og i det minste, bli møtt med den samme grad av tillitt som de må antas å ha hatt, før de falt ned på den tarpeiske klippe.

I sin leder i Dagens Perspektiv i går, «Få Giske og Tajik om bord i båten», peker ansvarlig redaktør Magne Lerø på noen relevante partipolitiske årsaker for at Trond Giske og Hadia Tajik burde få lov til å vende tilbake, også i statsrådsposisjoner, men da helst «som en bedre utgave av seg selv».

Tilgivelse mulig?

Ja, det å kunne tilgi, og gi en slagen politiker mulighet til å tjene sitt parti og nasjonen på ny, bør Ap-ledelsen så absolutt tenke over.

Problemet for Ap-ledelsen blir imidlertid: Når og under hvilke omstendigheter vil det være klokt og/eller politisk smart å ønske Hadia og Trond velkommen tilbake til partiledelsens episenter? Og hvem andre enn Hadia og Trond selv skal være med på å bedømme, om de to er blitt en bedre utgave av seg selv?

Ideelt sett burde det hele vært så enkelt, at både partiledelsen, media og velgere flest, på et tidspunkt, kunne sette en sluttstrek under disse to «synderes» tidligere ugjerninger, og gi dem sjansen til å vise sitt nye, sanne jeg.

Så rasjonell og medmenneskelig er dessverre ikke virkeligheten, i alle fall ikke den politiske. Enkel medmenneskelighet erstattes i økende grad med et hopetall av faglige juridiske betenkninger og politiske meningsytringer, om rettslige konsekvenser av krenkelser, av brutte skatteregler, av etiske regler eller av hva det måtte være av regler.

Folks rettsfølelse

I mylderet av regelstyrt atferd, må vi ikke glemme noe som heter folks allmenne rettsfølelse. Det er både en reell følelse og et akseptert rettslig hensyn som så absolutt er relevant å trekke inn i diskusjonen om Hadia og Tronds eventuelle tilbakekomst i Ap-toppen.

Har du som «synder» folks rettsfølelse på din side, vil mulighetene dine for å bli tilgitt og igjen bli trodd på, være legio. Og ikke bare vil du kunne stille i utsikt å bli tatt i nåde av partiledelsen (i dette tilfellet), men også av velgerne, mer generelt. Det vil si: rettsfølelsen trumfer andre hensyn.

Bedre - både i ord og gjerning

Det å gjenvinne tapt troverdighet oppnås ikke bare gjennom anger og unnskyldninger. Skal du kunne overbevise folk om at du nå er «en bedre utgave av deg selv», bør du helst kunne overbevise folk om at det gjelder, både i ord og gjerning.

Derfor er det å håpe at Hadia og Trond kan komme tilbake i politikken som en bedre utgave av seg selv, men likevel uten å ha mistet seg selv, for å si det litt filosofisk.

Kanskje vil det rett og slett være nok for dem å endre litt på sin fremtreden i politikkens verden. I så fall er det flere i politikken enn Hadia og Trond som bør se seg i speilet.

Forslag til forbedring

La meg forsøke å peke på noen mulige politisk betingede forbedrings-/forandringspunkt det er verd å tenke gjennom for enhver:

• en litt mindre belærende og selvsikker formidling av det de selv tror på i politikken,
• en litt mer tydeliggjort respekt for verdigrunnlaget i politiske motstanderes politikk,
• en litt mindre polert og uforbeholden oppfatning om eget partis fortreffelighet,
• og kanskje litt mer åpenhet om eget privatlivs styrker og svakheter?

Politisk maktkamp, taktikkeri og nødvendig hestehandel skygget dessverre ofte for alminnelig ærlighet og redelighet. Er man for ærlig i politikken, bikker det fort over til kritikk i media for å være naiv og i verste fall, enfoldig.

Fanget i et renkespill?

I dette ligger kanskje noe av problemet for flere topp-politikere enn de to omtalte. Som topp-politiker er du på sett og vis fanget i et nødvendig politisk renkespill, der reglene defineres av andre, og der partikulturen i stor grad styrer din atferd.

Hadia Tajik og Trond Giske lover bot og bedring. Det spennende og usikre i tiden fremover blir derfor å se hvordan deres gamle synder innvirker på folks oppfatninger om dem.

Medias oppfatninger

Her vil åpenbart folks rettsfølelse, for ikke å si rettferdighetsfølelse, spille inn. Med «folks» menes først og fremt medias oppfatninger av tid og sted for igjen å slippe de to fremtredende politikere inn i Arbeiderpartiets arnested. Dernest blir det et spørsmål om hvordan Ap-ledelsen leser og bedømmer medias omtale av hvordan de politiske vinder blåser.

Til slutt: Synspunktet om at det uansett ikke blir helt lett for Jonas i tiden fremover, å klare seg uten Hadia og Trond i båten, deler jeg fullt ut med redaktøren av Dagens Perspektiv.

Et nytt spørsmål dukker da imidlertid fort opp: Ønsker de tre egentlig å sitte i samme båt?