Synspunkt | Stein Lier-Hansen: Energi - avgjørende for industrien

­Stein Lier-Hansen er administrerende direktør i arbeidsgiverforeningen Norsk Industri.

Lyst til å sende oss et innlegg? Mailadressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Energi er kritisk infrastruktur. Det er ikke til å komme unna at energipriser, i den størrelsesordenen som vi ser nå, ikke er til å leve med – verken for husholdninger eller næringsliv.

Vi hører stadig oftere om bedrifter som sliter, vurderer å redusere produksjon eller tenker på å etablere seg andre steder. I tillegg er tilgangen til fornybar energi til konkurransedyktige priser bunnplanken i det grønne skiftet.

Endrede kraftmarkeder

De høye energiprisene skyldes store endringer i kraftmarkedets virkemåte, som er vesentlig forsterket av krigen i Ukraina. Ingen kunne forutse dette. Men, det kan ikke være en sovepute. Det er må tas grep for å stabilisere situasjonen og for å få energiprisene ned til et normalt nivå.

Regjeringen har foreslått en refusjonsordning som gir noe tilbake til bedriftene som er hardest rammet. Refusjonsordningen er ikke perfekt. Men, det må ikke skapes usikkerhet om den. Det som er viktig, er at refusjonsordningen vurderes underveis og justeres om den ikke treffer godt nok.

Kraftunderskudd fra 2025?

Fra årsskiftet skal det innføres et nytt fastprisregime. Dette utvikles nå. Fra Norsk Industris side er vi klokkeklare på at det nye regimet også må kunne levere fastpriskontrakter av kortere varighet til priser som er tilstrekkelig attraktive for bedriftene. Hvis ikke kan ikke refusjonsordningen avvikles.

På lengre sikt er det bare én ting som gjelder: økt krafttilgang. Det er enighet om at vi allerede i 2025/26 vil ha et kraftunderskudd i Norge, gitt dagens utvikling.

Miljødirektoratet har nylig anslått at en halvering av klimagassutslippene i industrien innen 2030 krever 15 TWh ny fornybar kraft, i tillegg til et økt behov på 9 TWh som allerede ligger inne i utslippsframskrivningene for petroleumssektoren.

Må produsere mer kraft

Dette betyr at Norge må produsere vesentlig mer kraft enn i dag, og at vi må bruke kraften mer effektivt. Vi må modernisere, ruste opp og utvide eksisterende vannkraftanlegg, utnytte potensialet som ligger i småskala kraftproduksjon, øke tempoet i lokal produksjon av solkraft og revitalisere satsingen på energieffektivisering.

Landbasert vind må få en større plass igjen i energimarkedet og havvindsatsingen må forseres. Dette er det som vil kunne monne på sikt.

Så har Regjeringen oppnevnt en Energikommisjon, som blant annet skal vurdere hva som er de grunnleggende dilemmaene i norsk energipolitikk fram mot 2030 og 2050. Energikommisjonen skal også vurdere hvordan vi påvirkes av energimarkedene rundt oss og foreslå tiltak for å håndtere det.

Her må alle steiner snus.

Press på vannressurser

Energimarkedene rundt oss er i rask endring. Hos våre europeiske naboer byttes fleksibel og stabil energiproduksjon fra kjernekraft, kull og gass ut med fornybar kraft som ikke alltid kan produsere – blant annet vindkraft. Dette har ført til et helt annet press på våre vannressurser enn det som var forutsatt da vi bygget utenlandsforbindelsene. Da må vi vurdere hvordan vi påvirkes av endringene.

Vannet i norske kraftmagasiner er den eneste kilden til fleksibel kraftproduksjon i Norge. På samme måte som land i EU bygger opp gasslagre til vinteren, må vi sikre at vi har nok vann i magasinene, slik at vi unngår rasjonering.

Magasinenes fyllingsgrad

Både vi i Norge og våre handelspartnere er tjent med at det er tilstrekkelig med vann i magasinene når vi trenger det. Dette er bakgrunnen for at Norsk Industri har lansert behovet for en handlingsregel knyttet til magasinfyllingsgrad. NVE arbeider med en slik modell nå.

Dagens energisituasjon er svært alvorlig. Desto større grunn er det til å prioritere tiltak som gir forutsigbarhet og en kraftsituasjon om er til å leve med, på kort og lang sikt. Mer enn noen gang trenger vi en aktiv og fremtidsrettet energipolitikk.

Til syvende og sist handler det om å utvikle levende samfunn der folk finner arbeid og ønsker å bo og leve.