Synspunkt | Stein Reegård: Brexit i et nordisk perspektiv

Stein Reegård er tidligere sjeføkonom i LO.

Lyst til å sende oss et innlegg? Mailadressen er synspunkt@dagensperspektiv.no­

SYNSPUNKT: Brexit representerer gjennom handels- og samarbeidsavtalen TCA en stor endring. Mye gjenstår fortsatt, særlig overfor Nord-Irland. Blant annet er det ennå uklart når britene vil oppfylle den grensekontrollen som det egentlig ble avtalt at skulle komme i 2021.

Norges nye handelsavtale med Storbritannia er langt på vei den samme som EU sin, men Norge får videreført et mindre åpent handelsregime for jordbruk. Endringen i handelssystemet med britene vil ha mindre effekt for Norge enn EU – også fordi vår eksportstruktur er «enklere» når den er så dominert av olje og gass.

En svekket økonomi

Brexit-rapporten påpeker at de negative økonomiske effektene har vært forutsett lenge. Helt siden folkeavstemningen i Storbritannia i 2016 så en svekkede investeringer, med den usikkerhet som ble skapt om framtida. Nå er det betydelig økte kostnader ved handel som slår ut.

De som hevdet positive utslag, baserte det på inngåelse av «bedre» nye handelsavtaler med andre land som for eksempel USA. Det fortoner seg rimelig klart at slike nye avtaler i hovedsak vil utebli.

Heller ikke Johnson-regjeringen selv har forsøkt å påvise samlet gevinst. I det siste «skrytedokumentet» i januar 2022 er det mest langsiktige håp – uten fremleggelse av konkretiserte analyser.

Arbeidsmarked med én stor endring

En stor endring er at TCA-avtalen innebærer slutt på åpen EU-innvandring til Storbritannia og omvendt. Slik bevegelse fortsetter for irske statsborgere, men ikke for EU- og EØS-borgere ellers, slik som nordmenn.

Bakgrunnen for «særordningen» med Irland og ikke øvrige EØS-land er den såkalte «reiseavtalen» (CTA, The Common Travel Area fra 1922) som aldri fullt ut delte Irland fra Nord-Irland og øvrige Storbritannia.

Hvordan arbeidslivet tilpasses ny type innvandring fra andre land og eventuelt fortsatt lavlønnkonkurranse utenfra, avhenger mye av øvrig arbeidslivspolitikk som omtales i det følgende.

Fjernt fra nordisk modell

Konkurranse som fenomen og driver i formingen av samfunnet er et evig tema for den økonomiske politikken. Ved siden av offentlig sektors tjenesteyting og trygdeordninger er arbeidsmarked det store unntaket fra konkurranselogikkens plass i moderne lands økonomier. Brexit kan tjene som en viktig påminnelse om betydningen av at arbeid reguleres mer enn andre markeder.

I blant annet Storbritannia og USA har måten arbeidslivet reguleres og forstås på sterkere likheter med varemarkeder enn i Norden. Retten til organisering og kollektiv avtale og dermed «pris»-samarbeid er til stede, men slike rettigheter er i langt mindre grad understøttet fra myndighetene og mer motarbeidet også i næringslivet.

Varierende fagorganisering

At arbeidsmarkedet kan innrettes så veldig ulikt, avspeiles mest markert i hvilken rolle det organiserte arbeidsliv spiller i det enkelt land. Forskjellene er større her enn for andre politiske indikatorer som skatt og velferdsstat.

Innslaget av organiserte arbeidstakere varierer fra rundt 10 prosent på det laveste til over 70 prosent i nordiske land. Selv om lav organisasjonsgrad i noen land kompenseres gjennom delvis allmengjøring av organisasjonslivets innflytelse, gjenstår svært store forskjeller. Organisasjonsfriheten har dårligere vilkår, samtidig som rettigheter, også gjennom lovgivningen, er svake.

Skeiv maktbalanse

I den grad organisasjonenes makt er til stede i Storbritannia, er den utenom lovbestemt minstelønn å finne lokalt i de enkelte virksomheter uten de nasjonale avtaler og ofte sterkt samordnende hovedorganisasjoner vi har.

Siden lønn og arbeid er de største komponentene i samfunnsøkonomien, har det vist seg at måten ulike land håndterer lønnsdannelsen på, kan gjøre en stor forskjell. Det får betydning for økonomiens effektivitet, henger nært sammen med maktforholdet mellom de ulike aktører og får betydning for fordelingen både av goder og byrder i samfunnet.

Maktbalansen mellom arbeid og kapital er skeivere og mindre økonomisk effektiv enn i Norden.

Ingen reell streikerett

Det beskrives i LOs rapport hvordan graden av ulikhet i samfunnet varierer under det som man innen EØS lett tror er underlagt nokså like økonomiske systemer. Blant annet går vi 100 år tilbake i tid og finner at fraværet av reell og konstruktiv streikerett har vært og er en påfallende mangel ved britisk arbeidsliv.

Det påvises også hvordan dette henger logisk sammen med at EU s innflytelse over arbeidslivet er begrenset utover noen minstestandarder og noen uheldige innblandende saker i Norden, knyttet til grensekryssende økonomiske aktiviteter. De moderate bidrag til et mer sosialt og seriøst arbeidsliv, gjennom minstestandarder i EU, har britene under skiftende regjeringer motarbeidet.

Mer liberalistisk

Nokså uavhengig av EU vil britene trolig fortsette utviklingen av det som er en mer liberalistisk modell enn det EU bygger på. Og noe helt annet enn den styrkede politiske oppmerksomhet og posisjon arbeidslivshensyn som LO synes å få gjennomslag for under nåværende regjering.

• Les også: EU-nøling om kommersiell velferd – konsekvens for Norge?