EØS-avtalen 25 år

EØS-avtalen er noe som diskuteres med jevne mellomrom her til lands. Bildet er fra utstillingen i Oslo da avtalen hadde 25-års-jubileum. Foto: Carina Johansen, NTB

Synspunkt | Stein Reegård: Departementet utvider handlingsrommet i EØS

Publisert: 20. juni 2022 kl 10.15
Oppdatert: 20. juni 2022 kl 10.48

­Stein Reegård er tiligere sjeføkonom i Landsorganisasjonen (LO).

SYNSPUNKT: Man har løftet fram igjen at EØS-regler først skal blandes inn i norske forhold om de har betydning for grensekryssende aktivitet. Når det ikke er virkning overfor handel med andre EØS-land er hovedregelen at vi bestemmer selv hvordan økonomi og samfunn organiseres.

Positive eksempler på økt spillerom

Mange synes diskusjonen om handlingsrom i EØS-avtalen er uklar. Da passer det å nevne noen positive eksempler som kan gjøre det mer håndgripelig.

1. Vi har lenge sett hvordan handlingsrommet på arbeidslivsområdet er blitt utvidet når departement og overnasjonale myndigheter har blitt grundigere forklart hvordan nasjonale sosiale hensyn må gå foran hensynet til de generelle hovedprinsipper om åpne grenser. Tiltak mot sosial dumping får bredere aksept.

2. Vi ser også hvordan mange land i forbindelse med energikrisen fremmer berettigelsen av nasjonale hensyn selv om både strøm og gass inngår i markeder der det er gode argumenter for grenseoverskridende koordinering. Energiområdet er i politikken et typisk grenseområde for flytende overgang mellom offentlig styring og markedsorganisering. Handel med energi må finne sted fordi «alle» land tidvis mangler mye selvforsyning. Store eksportland har også interesse av «ordnede» forhold. Energiforsyningens spesielle betydning i samfunnet gjør det til et politikktungt område med en løpende avveining mellom hensynet til handelsregler for åpne markeder og nasjonale styringsbehov.

3. Som nevnt i innledningen, har Næringsdepartementet i det stille gitt et viktig bidrag til å utvide handlingsrommet i EØS-avtalen for norske kommuner. Det skjedde ved at de på en nettsideoppdatering 11. oktober løfter fram en presisering av viktig regelverk. Den betyr at det en kan kalle normal kommunal tjenesteyting og som ikke er etablert for å tjene «store penger», skal kunne drives rimelig trygt for innblanding fra EU-regler (og ESA i en norsk sammenheng).

Saken fortsetter under annonsen

Dette kan leses som en oppmyking av tidligere tilfeller der både departement og ESA har formidlet at «offentlige støtte «som hovedregel er forbudt».  Både sosiale tilbud, idrett og kultur og mye annen kommunal virksomhet har vært plaget av denne overdrivelsen.

Det skyldtes at en regel utviklet for handel i industrien gjennom rettspraksis ble misbrukt til detaljinnblanding i offentlig virksomhet. Det fortsatte lenge i Norge, selv etter at EU selv korrigerte slik avsporing fra rundt år 2010.

4. I forbindelse med en stortingsbehandling av det aktuelle regelverket i februar i år understøttet Stortingsflertallet grunnlaget for utvidet handlingsrom i EØS. I Næringskomiteen påpekte flertallet det misvisende i å formidle inntrykket av et «generelt forbud» når det aller meste er tillatt. Dette i en merknad til proposisjonen (nr 212) fremmet i juli 2021 av den avgåtte Solberg-regjeringen. Den sa lite om betydningen av handlingsrom. Handlingsrommet ble løftet inn i innstillingen av flertallet i Næringskomiteen.

5. Regjeringens eget fagorgan for regelstyring på næringslivsområdet har også indirekte avlagt spørsmålet om handlingsrom en visitt. I et høringsbrev skriver Regelrådet (14. desember) til Finansdepartementet at EØS-saker blir dårligere utredet enn andre saker. Regelverket for konsekvensutredning (utredningsinstruksen) blir ofte ikke fulgt.

Det er nærliggende å tolke denne påpeking som at bedre analyser kunne gitt smartere formuleringer i saksprosessene. På den måten kan samfunnshensyn komme bedre fram i de juridiske prosessene målt mot hensynet til prinsippet om åpen handel og åpne grenser ellers (såkalt fri bevegelse). 

Løpende praksis betyr mye

Mye av handlingsrommet i EØS-avtalen formes gjennom den praktisering som løpende utspilles i statlig og kommunal forvaltning. Den underliggende forståelse av EØS er dermed helt sentral for denne praksis. Oppmerksomhet, kompetanse og aktivitet utvider handlingsrom i eksisterende regelverk.

Saken fortsetter under annonsen

Det sies ofte, med rette, at påvirkning i forkant av NYTT regelverk er viktig. Men det bør ikke glemmes at overfor 99,9 prosent av løpende EØS-håndtering er det «GAMLE» regler som blir praktisert.

Også andre departementer enn næring må følge opp det økte spillerom som er beskrevet foran. På Kommunaldepartementets nettsider ligger det fortsatt en lenke til en misvisende veileder for kommuneøkonomi, basert på utdatert politikk. Veilederen er fra 2014 og formidler en unødig «kommuneplagende» regelforståelse.

Overnasjonal innblanding

EU hadde lenge latt overnasjonal innblanding i offentlig sektor utarte gjennom rettspraksis, av hensyn til euro-lands finansielle problemer. Men heller ikke i sterkt gjeldsutsatte Euro-land drev man det neppe så langt som ESA og et offentlig utvalg (Hjelmeng-utvalget i 2018) foreslo for Norge, før tendensen ble stoppet under forrige regjering.

Det er utenlandske aktørers interesse for forutsigbart norsk marked som skal beskyttes gjennom EØS-avtalen. Det til gjengjeld for at norske bedrifter tilgodeses med slik forutsigbarhet i utlandet.

Statsstøtteregelens opprinnelige økonomiske formål var og bør fortsatt være forutsigbar handel og koordinert vern mot subsidiekappløp i næringslivet. Ikke innblanding i nasjonalt bestemt offentlig tjenesteyting.

Finn ledige stillinger på lederjobb.no