Synspunkt

Synspunkt: Tor W. Andreassen: Å kunne det, men å gjøre det..?

Eksport-innovasjonstalen 2022 er avlevert. Inntrykkene er mange, skriver Tor W. Andreassen.

Publisert Sist oppdatert

­Tor W. Andreassen er professor ved NHH i Bergen og tilknyttet DIG-senteret.

SYNSPUNKT: Bidragsytere er enige om at utgangspunktet for at norske virksomheter kan lykkes med det grønne skiftet og øke eksporten er de beste, at ambisjonene må være høye, og at tiden er knapp.

Oppsummert må vi satse på nye teknologiske løsninger og tjenester på områder hvor vi har komparative fortrinn som for eksempel innen matproduksjon/jordbruk, hav/fisk, karbonfangst og lagring, og fornybar energi.

Bekymringshumper

Vi snakker om en re-industrialisering av Norge, men veien dit har, ifølge Håkon Haugli, direktør i Innovasjon Norge, seks bekymringshumper:

  1. Det er for få som vil bli gründere i Norge.
  2. Vi må evne å vokse på de etablerte virksomhetene.
  3. Hele Norge må bidra i eksporten av varer og tjenester.
  4. Vi må bli dyktigere i kommersialiseringen av forskningen.
  5. Utviklingen i direkte utenlandske investeringer i Norge, er flat.
  6. Virksomhetenes evne og vilje til å ta i bruk avansert teknologi er lav.

Rådene han gir til sentrale aktører i offentlig og privat sektor, inkludert myndigheter, er fornuftige og velplasserte.

Kommersialisering av forskning

Men på ett område skiller Haugli og jeg lag i vår oppfatning. Han peker på at næringslivsledere må ta et større ansvar for kommersialiseringen av nye teknologiske løsninger. Vi er begge enige i at Norge trenger flere selgere og merkevarebyggere for å nå ut til de store markedene. Men mens Haugli peker på at lederne må ta dette ansvaret, peker jeg på at forskningsfinansieringen og fordelingen av de store forskningsprogrammene innen Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) må være utgangspunktet for å forsyne samfunnet med slike kandidater.

La meg utdype.

Norges forskningsråds ypperste instrument for å sette forskningsdrevet invensjon og innovasjon på agendaen, sammen med næringslivet, er Senter for forskningsdrevet innovasjon-programmet. Gjennom fire utlysningsrunder siden 2007 har dette vært en attraktiv ordning og incentiv for gode forskere for å finne sammen med gode næringspartnere.

Stor status og god finansiering (opp til 96 millioner) over 5+3 år er generøst og attraktivt. Per juni 2020 var det 17 aktive SFI-sentre i Norge.

NHH eneste SFI-senter

Foreløpig er NHHs Senter for tjenesteinnovasjon, fra 2011 til 2019, det eneste SFI-senteret som er lagt til en handelshøyskole. Videre var det kun Center for Connected Care (3C) ved Universitetssykehuset i Oslo som hadde tjenesteperspektiv og konsumenter (pasienter) som fokus.

Jeg unnlater aldri å minne om at om lag 80 prosent av Norges bruttonasjonalprodukt (BNP) er innen tjenesteytende sektor, at industri utgjør knappe 10 prosent, og at olje og gass, som en viktig industri, skal bygges ned.

Business-aspekt fraværende

Fra første runde og til i dag kan vi grovt definere alle SFI-sentrene innen medisin og naturvitenskapelig forskningsområdene - ofte i en industriell kontekst.

Ved siste tildeling, som ble annonsert 12. juni 2020, ble dette bildet ytterligere forsterket gjennom 22 nye sentre. Her ble nesten alle tildelingene gitt til medisinske og naturvitenskapelige forskningsmiljøer. Mens det er svært prisverdig at NFR allokerer nesten 2 milliarder kroner inn i den fjerde SFI-runden, betyr det i praksis at business-aspekter ved innovasjonsforskningen er fraværende innen SFI-ordningen.

Bekymringer

Dette er bekymringsfullt av to grunner. Tjenester er den dominerende delen av bruttonasjonalproduktet. Ingen teknologisk nyvinning selger seg selv. Ingen virksomhet skaleres av seg selv. Ingen forretningsmodell innovasjon skjer av seg selv. Og heller ingen omstilling til et mer bærekraftig samfunn skjer av seg selv.

Enkelt kan man si at verdens beste teknologiske oppfinnelse har ingen verdi før noen tar den i bruk og dermed realiserer dens (økonomiske) gevinster.

Kommersialiseres for lite

Oppsummert viser årets innovasjonstale at vi som nasjon har satset mer på invensjoner (utvikling av noe nytt og nyttig) som i liten grad ble kommersialisert og skalert (ble ikke nyttiggjort). Verdens beste teknologi har ingen verdi dersom den ikke tas i bruk.

Norge har så langt forsømt innovasjonssiden av invensjoner ved at man ubalansert har fordelt midler til invensjonsforskning og dermed tatt for gitt at gode løsninger selger seg selv.

Håkon Haugli minnet meg sterkt på nettopp dette i årets tale.

Powered by Labrador CMS