Synspunkt | Andreas Bjørnebye og Mads Ribe: Hvis svaret er kunstig intelligens, stiller selskapsledelsen de riktige spørsmålene?

­Både Andreas Bjørnebye og Mads Ribe er advokat og assosiert partner i Ernst & Young Advokatfirma AS.

Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Kunstig intelligens gir nye muligheter, men stiller også nye krav til næringslivet. Dette kommer i tillegg til andre utfordringer og muligheter for næringslivet i dagens situasjon. Måten KI vil påvirke næringslivet, er like fullt mer uoversiktlig enn andre utfordringer.

Et kjernespørsmål er om teknologien innebærer en revolusjon med tilhørende muligheter for enorm verdiskapning, eller først og fremst vil undergrave vesentlige samfunnsgoder, ved for eksempel å gjøre menneskelige ressurser overflødige og å undergrave demokratiet.

Hva tenker næringslivet om KI?

Det er viktig å forstå hva næringslivet tenker om KI og flere globale undersøkelser om dette er allerede gjennomført. En av dem er EYs CEO Outlook Global Report, som nylig har spurt 1.200 globale, og nordiske CEOer om deres planer for å nyttiggjøre seg KI.

Det er stort sammenfall mellom hvordan nordiske toppsjefer og deres globale kollegaer ser på teknologien: De fleste CEOer er positive til KI. Globalt svarte hele 65 prosent av respondentene at de er svært enig eller enig i at KI vil komme alle til gode, mens i Norden er CEOene marginalt mindre positive (64 prosent).

Samtidig er det flere CEOer i Norden som er uenige i at kunstig intelligens vil komme alle til gode (15 prosent av de nordiske svarene i motsetning til 10 prosent av de globale).

Etikk ikke like viktig for alle?

Mer oppsiktsvekkende er det muligens at færre nordiske direktører (54 prosent) mener at næringslivet må gjøre mer for å imøtekomme de etiske og sosiale problemstillingene rundt kunstig intelligens enn det de globale kollegaene gjør (67 prosent).

Det er også forskjell på hvor mange av de globale CEOene som mener det må gjøres mer for å hindre aktører med onde hensikter å misbruke kunstig intelligens (65 prosent) versus hvor mange nordiske CEOer som mener dette (54 prosent).

Undersøkelsen belyser ikke årsakene til forskjellene på nordisk og globalt plan, men kanskje er dette et utslag av Nordens generelt høye tillit i samfunnet og til staten? Stoler næringslivet i Norden på at myndighetene kommer til å utforme nødvendige regler?

Mindre bevisste på nedsidene?

Forskjellene kan også skyldes at vi i Norden har tillit til at velferdssamfunnet vil veie opp for eventuelle nedsider i form av arbeidsløshet. Eller at vi er vant til å ta i bruk nye teknologiske løsninger, er tilpasningsdyktige og dermed kanskje ikke frykter nedsidene like mye som vi interesserer oss for oppsidene?

Forskjellene i synet på KI, som går fram av undersøkelsen, kan selvfølgelig også skyldes datagrunnlaget, hvor det fra Norden var 45 toppsjefer som svarte, mot 1.200 totalt globalt.

Likevel er det verdt å merke seg at administrerende direktører i Norden ellers svarte ganske likt med sine globale kollegaer om KI.

Varierende grad av KI-investeringer

Det er ellers verdt å merke seg at toget nå går for de deler av næringslivet som vil være i forkant av utviklingen: Selv om under halvparten av CEOene globalt svarer at selskapene deres har integrert KI i sine produkter eller tjenester (43 prosent), svarer flere at de planlegger å gjøre det i løpet av de neste tolv månedene (45 prosent).

12 prosent sier at de ikke har planer om å gjøre dette de neste tolv månedene.

Tilsvarende tall for Norden viser at administrerende direktører i mindre grad har investert i KI (33 prosent), men hele 56 prosent svarer at de har planer om å gjøre dette de tolv neste månedene.

I påvente av reguleringer, med AI Act fortsatt under diskusjon i EU, vil selskapenes egne etiske prinsipper og retningslinjer for utvikling og bruk av kunstig intelligens være vesentlig for å sikre forsvarlig håndtering av teknologien og god etterlevelse av eksisterende regelverk, for eksempel GDPR ved bruk av persondata.

• LES OGSÅ: Synspunkt | Andreas Bjørnebye og Mads Ribe: En ny stol rundt styrebordet?