Synspunkt | ­Anne-Cecilie Kaltenborn: Ansatte, arbeidsgivere og vintervirus

­Anne-Cecilie Kaltenborn er administrerende direktør i NHO Service og Handel.

­Lyst til å sende oss et innlegg? Mailadressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Samtaler om hvordan arbeidslivet innretter seg på vintervirus og epidemier, går ofte raskt over til å handle om hjemmekontor, og hvorvidt man opplever det som krevende, kreativt eller koselig. I hvert fall i en del arbeidsmiljøer.

For innen visse deler av arbeidslivet kan omtrent alle ta hjemmekontor. Innenfor finans, forsikring, informasjons- og kommunikasjonsarbeid er det 8 til 9 av 10 som kan det. Tallene er hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Under 50 prosent kan ta hjemmekontor

Gjennomsnittet for hele arbeidslivet tilsier likevel at under halvparten av alle sysselsatte kan ta hjemmekontor. 44 prosent oppgir at de kan det.

Innen serveringsbransjene er vi nede i 18 prosent. Innen helse- og sosialarbeid er det 22 prosent som kan ta hjemmekontor.

Vi husker alle at varehandelen kastet seg rundt for å sørge for at folk fikk handlet det de trengte under koronapandemien. Der er tallet nå så høyt som 33 prosent – en tredjedel – som oppgir at jobben kan gjøres fra hjemmekontor.

Det store skillet

Det store skillet på hvordan man forholder seg til influensa, korona og perioder med annen smitte, går ved hvorvidt man kan ta hjemmekontor eller ikke.

Det sier seg selv at eksponeringen mot en influensasyk befolkning gjør at sykefraværet raskt blir høyere blant dem som da er ute og treffer folk gjennom sitt arbeid i produksjons- eller serviceyrker, enn blant dem som kan holde seg innenfor husets fire vegger.

Blant tjenesteyrkene i NHO ser vi at sykefraværstallene følgelig er høye blant renholdere og vaktmestere, dog litt lavere hos vaktmestere.

Tilsvarende er det høyt blant dem som jobber på kjøkken, og da litt høyere blant kokker enn blant kjøkkenassistenter. Det er også høyt sykefravær blant frisører, mens det er litt lavere blant butikkselgere, og enda lavere blant ledere innen butikksalg.

Det var kanskje en slags gladnyhet for en handelsbransje som er helt avhengig av å unngå både datavirus og annen virus i november og desember, da en stor del av omsetningen skal finne sted?

Statistikken viser at det alltid er høyest sykefravær første kvartal i året, og altså ikke siste kvartal, som man kanskje skulle tro. Likevel kan sykdom opp mot jul og nyttår være ødeleggende for bedrifter som lever av sine leveranser i denne toppsesongen.

Er det så en spesiell situasjon i år?

Myndighetene har vært inne på at det kan være lavere resistens i befolkningen nå enn tidligere år. Også statistikken til NHO Service og Handel viser høyere sykefravær denne vinteren enn de siste årene, så langt tilbake som 2016.

For disse bransjene, som spenner fra sikkerhetsbransjen til frisør og velvære, og fra butikk til kantine, er altså sykefraværet generelt høyere enn gjennomsnittet i arbeidslivet på grunn av at svært få kan ta hjemmekontor hvis sykdom rammer. Og det er høyere i år enn tidligere år.

Det har mye å si for bedriftens drift og inntjening.

Kan bedriften forberede seg?

Noen har ment at ansatte er tilbakeholdne med å være hjemme fra jobb, av frykt for hva sjefen vil si.

Vel, det er ikke mange arbeidsgivere jeg snakker med som gjerne ser at en syk ansatt kommer på jobb i en arbeidsintensiv bedrift og smitter resten. Selv om det er viktig for arbeidsintensive bedrifter at de ansatte er på jobb, så langt det er mulig, er det ikke «bra for business» å stille syk på jobb.

Statistikken tyder heller ikke på at dette er tilfellet. Innen de bransjene hvor det er mulig å sammenligne kommunale og private tjenester innen samme felt – slik som innen renhold, kantine, helse og omsorg, og vektertjenester – ser vi at det er systematisk lavere sykefravær i private bedrifter enn i offentlige som driver samme type virksomhet.

Bedriftene, som er helt avhengig av sin egen inntjening, legger antagelig ikke større press på sine ansatte til å møte på jobb enn det som gjøres av offentlige arbeidsgivere.

Mindre bedrifter vil være mer sårbar for sykdom enn større, og innenfor tjeneste og handel er det mange mindre bedrifter, men det finnes ting å gjøre:

• At influensavaksinen nå er tilgjengelig på apotek, ofte med lange åpningstider, gjør dette til et av de lettest tilgjengelige beredskapstiltakene før julestria.
• Økt fokus på en aldrende befolkning og arbeidsstokk minner arbeidsgivere på at seniorene som inntil for kort tid siden fylte en funksjon på arbeidsplassen, muligens kan lokkes tilbake til en gjesteopptreden på jobb hvis behovet er der.
• Finn allerede nå ut hvilket bemanningsselskap som kan være aktuelt å bruke for å leie inn vikarpersonell ved sykdom.

Lærdommen fra pandemien

La oss julen 2023 dra frem lærdommen fra koronatiden:

• ta vaksine.
• vask hendene og hold meteren.
• vær på vakt overfor både datavirus og andre virus.
• sett høylytt pris på de som går på jobb og ikke kan velge hjemmekontor
• og bli med og hold hjulene i gang.

Du gjør det for arbeidsplassene våre. God jul!