Synspunkt

Zaineb Al-Samarai ble valgt til ny idrettspresident i år. Hun er en av svært få innvandrere i toppstilling i Norge. Foto: Javad Parsa | NTB

Synspunkt | Anne Margrete Alværn, Målfrid Høivik og Trine Hjørund: Må vi kvotere inn flere?

Regjeringen vil kreve 40 prosent kvinner i styrer i store og mellomstore bedrifter, fordi vi trenger bredden av kompetansen. Burde de med det samme kvotere inn flere grupper? spør Anne Margrete Alværn, Målfrid Høivik og Trine Hjørund.

Publisert Sist oppdatert

­Anne Margrete Alværn, Målfrid Høivik og Trine Hjørund er Executive masterstudenter i programmet «Multicultural leadership» ved Handelshøyskolen BI.

Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

Anne Margrete Alværn, Målfrid Høivik og Trine Hjørund

Anne Margrete Alværn, Målfrid Høivik og Trine Hjørund (fra venstre) er Executive masterstudenter i «Multicultural leadership» ved Handelshøyskolen BI. Fotos: privat

SYNSPUNKT: Gjennom vårt masterstudium i multikulturell ledelse ved BI, er det blitt tydelig for oss at det er et stykke fra handlingsplaner til resultater når det gjelder mangfold, i vid forstand.

Dersom vi begrenser oss til etnisk mangfold på ledernivå i norske bedrifter, er tallene nedslående. Der finnes det nesten ingen med innvandrerbakgrunn. Heller ikke i regjeringen.

Dersom vi skal få glede av kompetansen til mennesker med ulik bakgrunn og erfaring, bør det snarest iverksettes konkrete tiltak, kanskje kvotering. Handlingsplaner er det nok av, men effekten av dem er vanskelig å se. Og mangfoldet i befolkningen øker.

1 million innbyggere med innvandrerbakgrunn

Siden 1970-tallet har innvandringen økt gradvis på grunn av globale endringer og migrasjonsbølger, og fordi mange europeiske land har trengt arbeidskraft.

Per 1. januar 2023 er det 877.227 innvandrere i Norge (16 prosent), viser tall fra SSB. I tillegg kommer 213.810 norskfødte med innvandrerforeldre (3,9 prosent).

De fleste av disse er relativt unge; så mange som tre av fire er under 18 år. Samlet utgjør disse to kategoriene nesten 20 prosent av befolkningen, og nesten 1,1 million mennesker. De største gruppene innvandrere kommer fra Polen, Litauen, Sverige og Syria (SSB, 2023).

«Dokumentasjon, som vi har funnet, viser at det finnes nesten ingen toppledere med innvandringsbakgrunn her til lands. Undersøkelser, som media har gjort, viser det samme.»

Oslo har den største innvandrerandelen (inkludert norskfødte med to innvandrerforeldre) med 34,4 prosent. Ut fra innvandringstallene, og samtidig med at Norge på relativt få år er blitt et mer multikulturelt og mangfoldig samfunn, ville det være naturlig å tenke at innvandrere er representert i den øverste ledelsen av private og offentlige virksomheter.

Slik er det ikke. På tross av at vi snakker om en periode på over 50 år. Dokumentasjon, som vi har funnet, viser at det finnes nesten ingen toppledere med innvandringsbakgrunn her til lands. Undersøkelser media har gjort viser det samme.

Etnisk like toppledere

Forskere ved Institutt for samfunnsforskning (2023) har kartlagt mangfold i de største selskapenes toppledergrupper og blant kommunaldirektører i Oslo, Bergen og Trondheim. De har brukt bestemte kriterier, knyttet til navn og utseende, for å kunne telle toppledere som kan ha etnisk minoritetsbakgrunn.

Totalt var det 72 ledere med navn de vurderte som ikke-norsk-lignende. Til slutt satt de igjen med tre ledere som kunne ha innvandringsbakgrunn. Det vil si under 1 prosent av topplederne.

Kommunene Oslo, Bergen og Trondheim har et stort etnisk mangfold blant innbyggerne, og de hadde i fjor 31 kommunaldirektører og kommunal-sjefer. Én person hadde et svensklignende navn, ellers var det ingen indikasjon på innvandringsbakgrunn.

Som forskerne påpeker, er dette til tross for at det er et politisk mål at alle skal ha like muligheter i Norge.

«Kommunene Oslo, Bergen og Trondheim har et stort etnisk mangfold blant innbyggerne, og de hadde i fjor 31 kommunaldirektører og kommunal-sjefer. Én person hadde et svensklignende navn, ellers var det ingen indikasjon på innvandringsbakgrunn.»

Det ser ikke så lovende ut fremover heller. Forskningsstiftelsen Fafo har gjort en undersøkelse blant 1.500 arbeidsgiverrepresentanter hvor flertallet svarer at de ikke har noen målsetning om å øke andelen med innvandrerbakgrunn. Bare rundt én av fem virksomheter har formulert en slik målsetning.

Noen som ligner på meg

Ledere av bedrifter og etater kan være både forbilder og nøkkelpersoner når det skal rekrutteres nye ledere og medarbeidere. Forskning viser at vi gjerne rekrutterer noen som ligner oss selv, eller noen som har en bakgrunn vi har gode erfaringer med fra før.

Det er også noen av argumentene næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) bruker når han snakker varmt for å få flere kvinner inn i styrer i bedrifter. Han vil bort fra at «gutta rekrutterer gutta».

Matematiker og teknologiinvestor Silvija Seres (49) flyttet fra Serbia til Norge som 18-åring, og tok doktorgrad i matematikk ved Oxford. Hun er styremedlem i flere store norske selskaper og aktiv investor.

I intervju med Dagens Næringsliv i 2019 sier hun at hun mener at styrer og ledere har en tendens til å velge folk som er mest lik seg selv og som tenker likt. Seres kan forstå at unge med innvandrerbakgrunn velger å utdanne seg til advokat eller lege i stedet for å satse på en lederstilling.

– Da er det karakterene dine og faget som teller, ikke personligheten din, sier Seres.

Dobbelt glasstak?

Glasstak-effekten viser til en usynlig barriere som tradisjonelt er blitt omtalt som et hinder for kvinner. Du ser de der oppe, men når ikke gjennom glasstaket selv. Det samme gjelder for minoriteter, og dersom du er kvinne med innvandrerbakgrunn, kan glasstaket bli dobbelt så tykt.

Den verdenskjente statsviteren Francis Fukuyama, som nylig besøkte Oslo, understreker behovet mennesker har for anerkjennelse. Det gjelder ikke bare individet, men også gruppen en tilhører.

Så når en kvinne går gjennom glasstaket gir det anerkjennelse til resten. Når Abid Radja (V) blir statsråd, viser han at det er muligheter.

Kan Støre lære av England?

Kommentator i Aftenposten, Nazneen Khan-Østrem, viser til Storbritannia der de tok et grep for snart 20 år siden, i 2005.

David Cameron i Det konservative partiet skammet seg over manglende mangfold i ledelsen. For ham handlet det ikke om å være politisk korrekt, men om å berike de konservatives politiske tankegods.

I september i fjor presenterte daværende statsminister, Liz Truss, den mest mangfoldige regjeringen noensinne i britisk historie, skriver Khan-Østrem. Da Truss gikk av, tok Rishi Sunak over. Han er av indisk-østafrikansk herkomst.

Så, dersom Støre eller Solberg tar grep nå, har vi om noen år styreledere eller vår første arbeidsminister som har foreldre født i Polen eller Litauen?

Powered by Labrador CMS