Kornmottak

Et område med økt fokus på beredskap er verdikjeder som er sårbare for bortfall av innsatsvarer og råvarer fordi de kan bli brukt strategisk i ulike fremtidige konflikter i en polarisert verden, skriver Arild Hervik. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Synspunkt | Arild Hervik: Beredskapskostnader og beredskapsnytte

Publisert: 19. januar 2023 kl 09.01
Oppdatert: 19. januar 2023 kl 09.01

­­Arild Hervik er samfunnsøkonom og professor ved Høgskolen i Molde.

Lyst til å sende oss et innlegg? Mailadressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

 

SYNSPUNKT: Beredskapskostnadene har vokst kraftig gjennom økt  forsvarsberedskap, pandemi- og helseberedskap og klimaberedskap. Beredskapsnytten er vanskelig å verdsette, mens beredskapskostnadene blir godt  synlig som store budsjettposter i de årlige statsbudsjetter.

Da pandemien brøt ut tidlig i 2020, hadde beredskapsorganisasjonen FHI fulgt utviklingen i Kina fra årsskiftet. Likevel kom styrken i pandemien overraskende og plutselig på befolkningen og det politiske styringssystemet. Vi fikk full nedstengning og en sterk reduksjon i økonomisk aktivitet og prioriteringer av helt nødvendige aktiviteter.

Pandemi – en helt ny erfaring

Det ble en erfaring vi aldri hadde opplevd før i vår generasjon, og det var enighet blant økonomer om å bare pøse ut penger fra Oljefondet i støtte til befolkningen og næringslivet, for å begrense skadevirkningene. Vi opplevde massive tiltak av ulike slag for å stanse smittespredning – og vi lærte at tiltakene skulle doseres forholdsmessig til nytteeffektene.

Saken fortsetter under annonsen

Nå forsøker FHI å oppsummere erfaringer og vurdere beredskapskostnadene med tanke på beredskapsnytten og hvilke tiltak som var mest treffsikre.

Den klareste konklusjonen er at vi må ha bedre beredskap med smittevernutstyr og kritiske medisiner i tilstrekkelig mengde på lager samt helseberedskap på sykehus og personell til testing, smittesporing og vaksinering.  Matvareberedskap blir også en del av beredskapskostnadene.

FHI gjennomgikk en betydelig læringsprosess om treffsikre tiltak, men her er det mer usikkert for det er vanskelig å isolere enkelttiltak i forhold til samlede effekter fra mange tiltak i samspill. Uansett vil det være enighet om at vi må investere i beredskap for å være bedre forberedt til neste pandemi som vil komme med store kostnader om ikke beredskapen har vært god.

Ukraina-krigen

Investeringer i forsvaret er også en beredskapskostnad for å forebygge krig og være godt forberedt om det skulle inntreffe. Krigsutbruddet i Ukraina var også for de fleste en overraskelse, og angrepet på Kyiv var et forsøk på en lynkrig som skulle fjerne den politiske ledelsen og dermed ta kontroll over hele Ukraina.

 

«NATO-land er sterkt involvert i å forsyne Ukraina med våpen som er en strategi for å presse frem forhandlinger fordi det skal bli synlig at Russland ikke kan vinne krigen på slagmarken.»

Saken fortsetter under annonsen

 

Nå har krigen vart i snart et år og utvikler seg til å bli en utmattelseskrig. Nato-land er sterkt involvert i å forsyne Ukraina med våpen som er en strategi for å presse frem forhandlinger fordi det skal bli synlig at Russland ikke kan vinne krigen på slagmarken. Det investeres nå massivt i produksjon av våpen.

Dette er også beredskapskostnader for å være forberedt slik at krigen ikke kan spre seg til resten av verden. Beredskapsnytten er her vurdert til å være svært høy, for et krigsnederlag er tap av frihet og trusselen om å bli underlagt et fiendtlig regime.

I Norge er vi også opptatt av beredskapen mot terrorisme som retter seg mot gassinfrastruktur for å sikre gasseksporten til Europa, samt dataangrep mot kritiske digitale systemer. Dette påfører også økte beredskapskostnader.

Naturkatastrofer

De siste årene har det vært mange naturkatastrofer som er begrunnet med resultatet fra menneskeskapte klimaendringer. Vi har opplevd tørke og varmebølger i Europa, Afrika og Nord Amerika med påfølgende skogbranner og matmangel. I disse dager opplever vi styrtregn og oversvømmelser i store deler av Pakistan og styrtregn, oversvømmelser og stormer i California.

Hyppigheten av slike katastrofer har tiltatt og blitt synlig i alle verdensdeler. Det påkaller økte beredskapskostnader for å begrense skadevirkningene når katastrofen inntreffer, samt økt fokus på klimatiltak. Verden fremover vil erfare økte beredskapskostnader på dette feltet fordi beredskapsnytten forventes nå å være svært høy.

Saken fortsetter under annonsen

Det som kjennetegner disse tre områder med økt fokus på beredskap, er at konsekvensene av disse hendelsene er svært høye hvis de inntreffer. Forventet beredskapsnytte blir derfor svært høy, selv om sannsynligheten måtte være liten for de mest alvorlige hendelser.

I Norge er vi nå både utsatt for faren for styrtregn og flommer, samt tørke og skogbranner. 

Sårbare verdikjeder

Et fjerde område med økt fokus på beredskap er verdikjeder som er sårbare for bortfall av innsatsvarer og råvarer som kan bli brukt strategisk i ulike fremtidige konflikter i en polarisert verden.

Internasjonal handel er viktig i en verden med økende spesialisering og utnyttelsen av komparative fortrinn for å øke den økonomiske verdiskapingen. Nå vil enkeltland og grupperinger av land øke beredskapen med å sikre sine verdikjeder og tilgangen på råvarer med å produsere mer selv.

Dette er igjen beredskapskostnader for å være forberedt på denne typen strategiske spill i mulige fremtidige konflikter. Beredskapsnytten kan også her være svært høy, som erfart med bortfall av gassimport fra Russland.

Matvareberedskap blir også en del av disse beredskapskostnader. Her er også beredskapsnytten svært høy i en krisesituasjon hvor ikke lenger handelen med matvarer fungerer normalt.

Saken fortsetter under annonsen