Synspunkt

Sør-Europa preges mer og mer av tørke og hetebølger. Stadig flere økosystemer er i ferd med å kollapse. Det trengs et storstilt kraftløft for å snu utviklingen, skriver Bjørn K. Haugland. Foto: AegeanBlue | iStock Photos

Synspunkt | Bjørn K. Haugland: Er vi klare for et naturpositivt næringsliv?

Sør-Europa preges av tørke og hetebølger. Her hjemme har «Hans» vist hvordan ekstremvær og flom sørger for store ødeleggelser. Stadig flere økosystemer er i ferd med å kollapse. Det trengs et storstilt kraftløft for å snu utviklingen, skriver Bjørn K. Haugland.

Publisert Sist oppdatert

­Bjørn Kjærand Haugland er administrerende direktør i Skift – Næringslivets klimaledere.

Lyst til å sende oss et innlegg? Epost-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Nylig sa også EU-parlamentet ja til loven som skal sikre restaurering av natur med et nødskrik. FNs naturavtale sender også tydelige signaler om hvordan næringslivet må forholde seg til natur fremover. Vi vet at vi må ta bedre vare på og restaurere mer natur enn det vi gjør i dag.

Vi må se med nye øyne på vårt forhold til naturen, ikke minst når klimaet endrer seg og vi går inn i en varmere, våtere og villere framtid.

Sammen for naturen

Naturavtalen sier at vi skal verne og bevare 30 prosent av hav- og landområder, og restaurere 30 prosent av ødelagt natur innen 2030. Med en natur, presset av klimaendringer, tørke og store endringer på kort tid, kan et proaktivt næringsliv bidra til å snu denne trenden. Ikke alle klimatiltak er gode naturtiltak, men de fleste naturtiltak også er gode for klimaet.

Dette er viktig for næringslivet og noe næringsliv og samfunnsliv er nødt til å legge større vekt på fremover.

Nylig lanserte sju norske miljøorganisasjoner rapporten «For naturen». Den leverer over 300 konkrete forslag til politiske, juridiske og strukturelle endringer som må til for at Norge skal nå målene i naturavtalen.

Den gir tydelige signaler og konkrete tiltak myndighetene, kommuner, og næringsliv bør følge om vi skal ta vare på Norges natur på en måte som er forenlig med en bærekraftig arealforvaltning.

Vil næringslivet gå foran for en naturpositiv økonomi?

Vi må erkjenne at næringslivet har bidratt til store tap av natur. Derfor bør også alle næringslivsaktører, der det er passende, påta seg en aktiv rolle i å redusere tapet av natur.

Næringslivet står overfor økende risiko knyttet til tap av natur og biologisk mangfold. Ekstreme værhendelser, begrenset ressurstilgang og strengere reguleringer kan påvirke forsyningskjeder, produksjon og omdømme. Ved å prioritere naturforvaltning og klimatilpasning og implementere mer bærekraftige forretningsmodeller, kan bedriften redusere egen risiko.

For å få til dette, må vi styrke bedriftenes kompetanse på natur, og tydeliggjøre ansvaret for natur og biologisk mangfold i hele virksomheten.

Å kartlegge virksomhetens eget naturfotavtrykk, gir innsikt i bedriftens påvirkning på, og avhengighet av, naturen. Kanskje er det prissetting av natur som må til for at vi skal forstå naturens egenverdi? Dersom man tidlig har etablert egne mål for å redusere bedriftens naturfotavtrykk, står man bedre rustet i en verden med økt ressursknapphet.

Naturrapportering kommer også for fullt som en del av rapporteringskravene fra EU, på lik linje med klimarapportering.

«Vi må erkjenne at næringslivet har bidratt til store tap av natur. Derfor bør også alle næringslivsaktører, der det er passende, påta seg en aktiv rolle i å redusere tapet av natur.»

Ved å etablere samarbeid i verdikjeden og på tvers av næringer, kan vi bidra til systemiske endringer for mer natur og biologisk mangfold. Vi bør også støtte myndighetenes arbeid for et bedret kunnskapsgrunnlag om natur.

Vi oppfordrer til å støtte dialog og initiativer med myndighetene og andre interessenter slik at vi får bedre oversikt over naturrisikoen i norsk næringsliv og hvilke tiltak som bør etableres. Økt samarbeid kan bidra til å optimalisere ressursbruken for hele livsløpet til et produkt eller en tjeneste.

Skift har i samarbeid med Deloitte, Storebrand, og med støtte fra WWF, utviklet 10 steg for å samhandle med naturen. Stegene er utviklet for å bidra til en naturpositiv omstilling i både samfunns- og næringsliv. Vi oppfordrer flere bedrifter i næringslivet til å bli med på dugnaden og stille seg bak.

Naturen viser vei til sirkulære verdikjeder

Økende ressursknapphet gjør at vi må gå fra en lineær økonomi, hvor produkter brukes og kastes, til en sirkulær økonomi hvor ressursene holdes lengre i omløp. Naturen er den beste veiviser for oss. Naturen har fornybare verdikjeder og produserer ikke søppel.

Klima- og naturkrisen henger tett sammen, og arbeidet med å redusere klimagassutslipp bør derfor ses i sammenheng med natur, og som et utgangspunkt for å undersøke om det finnes naturbaserte løsninger som gode alternativer. I dagens samfunn ønsker stadig flere forbrukere å handle hos bedrifter som tar samfunnsansvar og viser engasjement for klima og natur. Det kan også ses på som et konkurransefortrinn for å tiltrekke seg de beste hodene.

«Forpliktende samarbeid er avgjørende når vi skal redde uerstattelige verdier for oss og for kommende generasjoner.»

Ved å integrere naturhensyn i bedriften og ta aktive valg for å redusere tap av natur, kan næringslivet bidra til å oppfylle FNs naturavtale og sikre en levedyktig planet for kommende generasjoner.

Vi inviterer derfor norsk næringsliv til å samarbeide for å skape en naturpositiv økonomi hvor økonomisk vekst og ansvarlig naturforvaltning går hånd i hånd.

Forpliktende samarbeid er avgjørende når vi skal redde uerstattelige verdier for oss og for kommende generasjoner.

Powered by Labrador CMS