Synspunkt | Cathrine Halsaa, Cecilie Kjeldsberg og Massi Rostad: Gir åpenhetsloven nok åpenhet?

­Cathrine Halsaa, Cecilie Kjeldsberg og Massi Rostad jobber med bærekraft hos Ernst & Young (EY).

Lyst til å sende oss et innlegg? Mailadressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: I norske selskapers leverandørkjeder arbeider mange millioner mennesker spredt over hele verden. På denne måten kan åpenhetsloven skape en betydelig forskjell i alle disse arbeidstakernes liv.

Når selskaper håndterer negativ påvirkning på menneskerettighetene i egen virksomhet og leverandørkjede, kan de bidra med å løfte mennesker ut av fattigdom og inn i et bedre liv.

I april markerte vi ti-årsdagen for Rana Plaza-ulykken, en bygningskollaps der 1.134 tekstilarbeidere omkom i Bangladesh. Rana Plaza-ulykken var en viktig driver for innføring av en åpenhetslov i Norge.

Gjelder rundt 9.000 selskaper

Om lag 9.000 norske selskap er omfattet av loven, og disse selskapene er nå forpliktet til å få på plass styringsdokumenter og rutiner for å fremme respekt for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

I tillegg skal de kartlegge hvordan dette overholdes i egen virksomhet og leverandørkjede, såkalte aktsomhetsvurderinger for et ansvarlig næringsliv.

Åpenhetsloven har gitt oss en etterlengtet mulighet til å få innsyn i hvordan norske selskaper tar ansvar for menneskerettigheter. Men hva kan vi egentlig lese ut av den første rapporteringen som de største selskapene har publisert?

Noen selskaper viser åpenhet, men ikke nok

Vår analyse av de foreløpige rapportene viser at selskapene generelt sett beskriver retningslinjer som fremmer respekt for menneskerettigheter i tråd med åpenhetslovens krav. Selskapene gir også en beskrivelse av vesentlig risiko på menneskerettigheter, og av forventninger til leverandører.

Dette er et positivt signal, ettersom det indikerer at selskapene har bevissthet om problematikken rundt menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Likevel er det bare 40 prosent av selskapene som har beskrevet interne rutiner for å forankre og ivareta menneskerettigheter i hele virksomheten.

Få konkrete beskrivelser

Det finnes flere svakheter. I rapportene, som vi har gjennomgått, gir kun 17 prosent konkrete beskrivelser av faktisk eller mulig negativ påvirkning på menneskerettigheter, et punkt som åpenhetsloven er klar på. Å gi gode beskrivelser av funn og hvordan de er avdekket i aktsomhetsvurderingene, vil kunne gi den åpenhet til allmennheten som er lovens intensjon.

Hva er bakgrunnen for at flere av de store selskapene er forsiktige med å gi konkret informasjon?

Mangler beskrivelse av forventet resultat

En annen utfordring er at selskapene i stor grad mangler beskrivelse av forventede resultater av tiltak iverksatt for å stanse eller begrense negative konsekvenser for menneskerettighetsbrudd.

Kun 8 prosent av de gjennomgåtte redegjørelsene har inkludert dette. Selv om mange selskaper beskriver spesifikke tiltak for å redusere negativ påvirkning, mangler det ofte informasjon om forventede resultatet av disse tiltakene. Det gjør det vanskelig å vurdere om tiltakene faktisk har vært effektive eller ikke.

Med konkrete eksempler på hvordan selskap går frem i praksis, blir det lettere for allmenheten å gjøre en vurdering av eventuelle forbedringer i neste års rapportering.

De største selskapene bør gå foran

Mens mange norske selskaper har begynt å offentliggjøre sin første redegjørelse om aktsomhetsvurderinger og menneskerettigheter, har ikke loven nødvendigvis ført til nye avsløringer eller innsikt.

Derfor bør de største og statseide selskapene ta ansvar og gå frem som gode eksempler, slik at de kan lære av hverandre og nå åpenhetslovens intensjon om å fremme respekt for menneskerettigheter.

Bør kunne forvente mer

Vi bør kunne forvente at de største selskapene, som allerede har jobbet med aktsomhetsvurderinger i mange år, kan gå lenger enn lovkravet, slik som for eksempel et selskap som har offentliggjort navnet på alle sine underleverandører.

Med mer konkret og effektiv rapportering kan vi sørge for at norske selskaper blir ledende på dette viktige arbeidet globalt.

Tre sentrale spørsmål

Disse tre tingene bør det sees etter når selskaper publiserer sine redegjørelser:

• Har selskapet beskrevet sine egne interne rutiner og systemer for hvordan de skal håndtere at menneskerettigheter ivaretas i hele sin virksomhet?
• Har selskapet gitt en konkret beskrivelse av risiko for menneskerettigheter som faktisk er knyttet opp mot selskapets egne aktiviteter, eller har de bare gitt en generisk beskrivelse som er universell for næringslivet generelt?
• Har selskapet gitt en beskrivelse av forventede resultater av tiltak som de planlegger å iverksette, slik at man til neste år kan vurdere om tiltakene har vært effektive eller ikke?

Med åpenhet og deling av informasjon kan norske selskaper bidra til et ansvarlig næringsliv som arbeider for menneskerettigheter og anstendig arbeid.