Synspunkt

Målet er ikke å ta fra noen festen, men gjøre den bedre, for flere, skriver kronikkforfatterne. Illustrasjonsfoto: iStock Photos

Synspunkt | Elisabeth Ege og Camilla Lynne Bakkeng: Ingen blåmandag etter julebordet

For mange ledere og ansatte krones arbeidsåret med julebordet, årets mest berømte fest i norsk arbeidsliv. Det er riktignok fortsatt tidlig på året, men hvorfor ikke begynne å planlegge årets julebord allerede nå? spør Elisabeth Ege og Camilla Lynne Bakkeng.

Publisert Sist oppdatert

Elisabeth Ege er direktør og Camilla Lynne Bakkeng fag- og kommunikasjonsleder ved Akan kompetansesenter.­

Lyst til å sende oss et innlegg? Mailadressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Erfaringene fra julebordet er like mange som det er ansatte. Noen arbeidsplasser har opplevd å bruke ukene etter julebordet, nyttårsfesten eller sommerfesten til å rydde opp. Vi mener det er viktig å snakke om hvordan vi skal ha det på jobbfesten i god tid før festantrekket er på og vordrinken serveres.

Så hvorfor ikke begynne å planlegge årets julebord allerede nå?

Dagene derpå

Var du på julebord med jobben i fjor? Hvor mange ganger spurte du din kollega hva hen drakk? Lo du godt da noen stod for «årets øyeblikk» med en god klunk promille i årene? Var det noen som ikke dukket opp på jobb dagen etter, eller kanskje det var noen du savnet på festen? Og hva skravlet dere om rundt lunsjbordet etter festen?

Nytt år, nye muligheter. Mange arbeidsplasser brukte de siste ukene av fjoråret og årets første uker i retrospekt. Oppsummeringen er gjort, og planer blir lagt. For de fleste er fjorårets julebord et avsluttet kapitel.

«La oss ikke glemme alle de som rett og slett hadde det skikkelig gøy. Eller de 300.000 som droppet festen, fordi de ikke orket kollegers alkoholbruk eller drikkepress.»

Enkelte har tatt en «walk of shame» inn i det nye året. I skyggen av julebordet har de kanskje lovet seg selv og andre, forankret i optimistiske nyttårsforsett, at 2023 blir en annen dans.

Andre valgte ikke å drikke på jobbfesten. Et valg som avslører detektiven hos enkelte kollegaer, som skamløst vil komme til bunns i hvorfor, eller som bruker alle kunstens regler på å overbevise om at festen blir bedre med alkohol i blodet.

La oss ikke glemme alle de som rett og slett hadde det skikkelig gøy. Eller de 300.000 som droppet festen, fordi de ikke orket kollegers alkoholbruk eller drikkepress.

Mål: 10 prosent mindre alkohol

I 2021 etablerte regjeringen et samarbeid med arbeidslivets parter om bevissthet rundt holdninger til alkoholbruk i arbeidslivet og verdien av alkoholfrie arenaer. Samarbeidet er en del av den nasjonale alkoholstrategien, der målet er å redusere skadelig alkoholforbruk med minimum 10 prosent innen 2025. Det er i tråd med et globalt mål fastsatt av Verdens Helseorganisasjon (WHO).

En stor andel av de samfunnsmessige kostnadene, knyttet til alkoholbruk, bæres nemlig av arbeidslivet, og alkoholrelatert sykefravær og sykenærvær utgjør de største utgiftspostene.

Filmer til ettertanke

Som et direkte resultat av denne strategien og dette samarbeidet rullet hovedorganisasjonene i norsk arbeidsliv, statens arbeidsgiverenhet, og Akan kompetansesenter, sammen med Helsedirektoratet i fjor høst ut kampanjen «Tanker fra jobbfesten». I tre ulike kampanjefilmer møter vi «festkomiteen», «Hanne» og «Trond», som ved hjelp av humor og gjenkjennelse bidro til å skape refleksjon rundt egen atferd på jobbfest, samt øke aksepten for ikke å drikke ved sosiale jobbarrangementer.

Tallenes tale er klar: Kampanjen hadde 5,7 millioner visninger og ble spilt av i sin helhet 1,4 millioner ganger. I en undersøkelse, gjort av Opinion i etterkant av kampanjen, svarte 43 prosent av de som har sett kampanjen, at den har ført til at de i svært eller ganske stor grad har reflektert rundt egen atferd i jobbrelaterte drikkesituasjoner.

Når vi oppsummerer, mener vi at budskapet er tydelig: norsk arbeidsliv ønsker og trenger å reflektere rundt spørsmålet om hvordan vi vil ha det på arbeidsplassen, når vi er kollegaer på fest og drikker alkohol sammen.

Etterpåklok – på forhånd

Vi vet at det kan oppleves som man blir satt i bås som moralens vokter, dersom man løfter denne tematikken.

Målet er ikke å ta fra noen en fest, men gjøre den bedre, for flere. Å lede an og løfte denne tematikken, er starten på god forebygging. Det handler rett og slett om å være etterpåklok, i forkant. Det er en liten investering som styrker teamet og samholdet på arbeidsplassen. Det skaper et inkluderende og trygt arbeidsmiljø, som gir resultater på både kort og lang sikt.

Vi antar, og håper, det også i planen for 2023 finnes sosiale arrangement, uavhengig av hvordan fjorårets julebord var. Kanskje har dere flyttet julebordet til nyåret og festen er like rundt hjørnet?

Benytt anledningen, bruk de blanke arkene og mulighetene februar byr på. Ta lederskap, tørr å spørre dine kollegaer om hvordan dere skal ha det på vår arbeidsplass når dere fester sammen. Det vil bidra til å skape tydelige og trygge rammer på arbeidsplassen, også når vi drikker alkohol.

Powered by Labrador CMS