Synspunkt | Frode Solberg: Foretaksmodellen i helsesektoren bør avvikles

­­­­Frode Solberg er høyskolelektor innen forretningsutvikling ved Institutt for rettsvitenskap og styring på BI i Trondheim.

Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Hvis en eier legger for mange føringer, som i stor grad «binder styret», må det stilles spørsmål ved om styrefunksjonen er reell. Det kan synes som om eierstyringen i helseforetakene går for langt og fratar styrene deres handlingsfrihet.

Dette ser vi for eksempel i Helse Midt-Norge gjennom saken om Helseplattformen og i Helse Nord knyttet til sykehusstruktur og bemanningsutfordringene.

Det legges stramme føringer for styrenes handlefrihet gjennom budsjettmessige rammer. Det begrenser styrenes handlefrihet når nesten alle økonomiske ressurser er øremerket.

Det kan virke som om styrene i våre helseforetak mer og mer blir en «dysfunksjonell lederfunksjon» som man politisk ikke evner å avvikle. Den bør endres/oppgraderes til den reelle lederfunksjonen et styre må ha. Ikke minst med referanse til loven om Helseforetak §§ 20-38 som omhandler ledelse.

Årsaker det bør ses på er for eksempel følgende:

1. føringer gitt av eieren som er så stramme at handlefriheten til styrene i realiteten er svært begrenset.

2. styrenes sammensetning i for liten grad er basert på relevant kompetanse knyttet til rolle og sentrale utfordringer i det enkelte helseforetak.

3. styrene i foretakene evner i for liten grad å legge konkrete strategier for utvikling av virksomheten hvor i stor grad administrativ ledelse legger premissene for styrets arbeid (administrasjonsstyrte styrer – «rapporteringsstyrer»).

4. Selve organiseringen og ledelsen av helseforetakene.

Det har skjedd en stor utvikling nasjonalt og internasjonalt i de senere årene rundt styreforståelsen – styrearbeidet – styrets lederrolle. En utvikling vi tydelig ser direkte og indirekte og en utvikling som vil øke sterkt fremover.

Politisk styring gjennom foretaksmodell

Spesialisthelsetjenesten ble organisasjonsmessig endret i 2001 – fra fylkeskommunene som sykehuseier og driver, til staten som direkte eier av sykehusene og hele spesialisthelsetjenesten. Dette ble da organisert som foretak gjennom en foretaksorganisering slik det er i dag.

For å kunne gjøre dette, krevdes det en definisjon og organisering av hva dette foretaket skulle drive med, og innenfor hvilke rammer. Altså stiftelsesgrunnlaget.

Ut fra dette ble det laget vedtekter. Gjennom stiftelsen definerte politikerne hvilken selskapsform virksomheten skulle ha. Ut fra dette velger eierne (den politiske ledelsen) i dag et styre som skal lede virksomheten gjennom gode standarder for eierstyring og ikke minst en godt oppbygd styrefunksjon med nødvendig tidsriktig kompetanse, for å ivareta eiernes mål og rammer for virksomheten.

Altså en endring fra politisk styring til virksomhetsstyring.

Virksomhetsstyring – eierstyring og selskapsledelse

Det er i seg selv ikke noe galt i at det offentlige organiserer deler av sin virksomhet som foretak. Utfordringen ligger nok i hvorvidt det som skal «foretaksorganiseres» er egnet til en slik organisering.

Videre at når man gjør det slik, så må det gjøres på en god måte med riktig eierstyring og eierforståelse, å kunne bygge en god styrefunksjon i samsvar med kravene til godt styrearbeid og god daglig ledelse.

Dette betinger da selvsagt en utøvelse av eierstyring og selskapsledelse, noe vi på «godt norsk» kaller Corporate Governance.

Det snakkes mye om eierstyring, men man må ikke glemme selskapsledelse opp i dette. Samlet sett handler det om styring og ledelse av en virksomhet.

Hvorvidt forståelsen kan sies å være gjennomgående god, er jeg i tvil om når vi kontinuerlig blir presentert saker i media knyttet til virksomhetene innenfor spesialisthelsetjenesten.

Uavhengig av selskapsformen for spesialisthelsetjenesten, slik den er regulert i Helseforetaksloven, fremgår det av definisjonen av eierstyringen at man ofte beskriver virksomhetsstyringen ut ifra den norske standarden for eierstyring og selskapsledelse som er knyttet til NUES 2021 – Norsk Standard for Eierstyring og Selskapsledelse.

Det er verdt å merke seg at denne standarden gjelder for en liten knippe av selskaper som er ASA-selskaper notert på Oslo Børs hvor fritt omsettelige aksjer er en viktig premiss. Hvorvidt denne standarden holder mål for de selskapene som eies av staten gjennom helseforetakene er jeg usikker på.

Utdatert foretakstenkning

I dag er det i helseforetakene en foretakstenkning som preges mye av New Public Management-tenkningen fra tiden med Reagan og Thatcher tilbake på 1980-tallet – og deres privatiseringstenkning av offentlig virksomhet.

Videre finnes i helseforetakene noen «tullete» regler med tanke på god selskapsledelse. Blant annet med åpne styremøter som en misforstått sammenblanding av politisk styring og eierstyring.

Skal en moderne og tidsriktig foretaksmodell fungere, må det reelt bygges opp og gis rammer i samsvar med det som kreves av et aktivt og tidsriktig, kompetansebasert styre. Her er det nok en vei å gå.

Et gjennomsnittlig regionalt helseforetak, slik vi har det nå, forvalter titalls milliarder kroner i «omsetning». I tillegg sysselsetter den noen titalls 1.000 ansatte i organisasjonen som også er bygd opp med underliggende foretak – som sykehusene, psykiatrien, sykehusapotekene og så videre.

Dette er litt av en utfordring som definitivt krever ledelsesrammer og styrekompetanse.

Hvis man nå ikke evner å bygge en reell foretaksmodell med styre og daglig ledelse, i samsvar med tidens krav, vil det beste være å legge driften og ledelsen av vår spesialisthelsetjeneste direkte inn under Helsedepartementet.

Med de mange sakene vi nå ser – med IKT rundt helseplattformen, sykehusstrukturer, bemanningskriser og sykehusutbygging – kreves det en konkret diskusjon rundt foretaksorganiseringen, og ikke endeløse utredninger.