Synspunkt

Som ledere bør vi være opptatt av særlig to ting. For det første hvordan vi best mulig kan sørge for at de ansatte trives i arbeidssituasjonen, og for det andre hvordan vi får de dyktigste folka til å bli værende i akkurat vår organisasjon. Foto: Aleksandar Nakic | iStock Photos

Synspunkt | Guri Melby: Jeg ønsker meg et fleksibelt arbeidsliv som ivaretar både de ansatte og sjefene

Karoline Amundsen Dystebakken kritiserer Venstres forslag om å lovfeste retten til å logge av etter arbeidstid. Hun mener vi ikke trenger nye regler og er urolig for at jeg vil sette arbeidslivet 20 år tilbake i tid. Jeg kan berolige henne med at det absolutt ikke er noe jeg vil, skriver Guri Melby.

Publisert Sist oppdatert

­Guri Melby er leder av partiet Venstre.

Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Her kan du lese Karoline Amundsen Dystebakkens kronikk «Gurimalla, vi trenger da ikke nye regler» fra 13. november. Venstre er fullt klar over at dagens arbeidsmiljølov har klare regler for krav til fritid, krav til hviletid og rammer for antall timer per dag, for å nevne noe.

Utgangspunktet vårt er likevel at den er utdatert i møte med teknologi og digitalisering, og rett og slett ikke er oppdatert nok for det fleksible og påkobla arbeidslivet mange av oss lever i dag.

«Vi ønsker å gi arbeidstakere tydelige rammer som kan gjøre det litt enklere å si nei hvis sjefen ønsker at du skal svare på e-post klokka 21 om kvelden, og du kjenner at du ikke orker.»

Som ledere bør vi være opptatt av særlig to ting. For det første hvordan vi best mulig kan sørge for at våre arbeidstakere trives i arbeidssituasjonen, og for det andre hvordan vi får de dyktigste folka til å bli værende i akkurat vår organisasjon.

Da mener Venstre at vi også må ta på alvor at mange av oss synes det er vanskelig å balansere jobb og fritid, fordi man opplever at man aldri helt får logget av.

Vi ønsker å gi arbeidstakere tydelige rammer som kan gjøre det litt enklere å si nei hvis sjefen ønsker at du skal svare på e-post klokka 21 om kvelden, og du kjenner at du ikke orker.

Vi har forskningen med oss

Vårt nye forslag er ikke noe Venstre har kokt i hop på et internt seminar. Det kommer på bakgrunn av forskning som viser de negative sidene ved økt fleksibilitet, og det er inspirert av vedtak fra EU – hvor flere land allerede har innført dette.

Frankrike innførte «the right to disconnect» allerede i 2017, og de har ikke falt på indikatorer som for eksempel innovasjonsbarometre etter det.

Forskning fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) her hjemme viser at over halvparten av ansatte i Norge jobber hjemmefra utenfor arbeidstiden. AFI-studien peker på at det kan ha negative helsemessige konsekvenser å være påkoblet etter arbeidsdagen er over.

Det er ofte sånn at de skikkelig engasjerte medarbeiderne er de som også svarer på tekstmelding og mail til alle døgnets tider.

«Forskning fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) viser at over halvparten av ansatte i Norge jobber hjemmefra utenfor arbeidstiden.»

Vi vet også at særlig kvinner kan oppleve balansegangen mellom høye forventninger fra både arbeidslivet og hjemmebanen som tøff. Det er jo nettopp disse gruppene arbeidsgivere bør gjøre alt for å holde på, motivere og legge til rette for at skal ville bli jobben.

Vi ser til Europa

Dystebakken lurer på hvordan arbeidstakere som ønsker å jobbe etter klokka 16, eller arbeidstakere som jobber i globale konsern, vil få det med Venstres forslag. Jeg er trygg på et oppdatert lovverk vil være bra.

Vi ber jo regjeringen gå gjennom arbeidstidsreglene i dagens lovverk, for nettopp å fjerne unødvendig hindre for å inngå avtaler om fleksibel arbeidstid.

«Alt dette er forslag som er ment å myke opp et gammeldags regelverk laget for industriarbeidersamfunnet, der jobben var ett sted og fritiden et annet.

Vi ber også regjeringen om å hente inn mer kunnskap om innretning på fleksible arbeidstidsløsninger fra andre europeiske land. Vi ber dessuten regjeringen om få på plass et oppdatert regelverk for forsikring når du jobber hjemmefra, og vi har tatt til orde for å innføre en fleksikonto.

Alt dette er forslag som er ment å myke opp et gammeldags regelverk laget for industriarbeidersamfunnet, der jobben var ett sted og fritiden et annet.»

La oss ta debatten

Jeg tror Karoline Amundsen Dystebakken og jeg ønsker oss det samme. Et fleksibelt arbeidsliv som ivaretar både arbeidstakers og arbeidsgivers behov på best mulig måte. Vårt forslag er et forsøk på nettopp det.

Jeg synes det er på tide at vi også har en debatt i Norge om hvordan vi skal sørge for at vi får en oppdatert arbeidsmiljølov som fungerer for folk og bedrifter som vil ta i bruk de nye mulighetene.

La oss ikke svartmale alle forsøk på en debatt og et oppdatert regelverk, når målet vårt uansett er likt. La oss koble oss på fremtiden.

Powered by Labrador CMS