Synspunkt | Hans Christian Holte: Fremtidens viktigste ressurs

­Hans Christian Holte er Nav-direktør.

­Lyst til å sende oss et innlegg? Mailadressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) er bortimot hver tiende person i alderen 15 til 29 år verken i jobb, utdanning eller på arbeidsmarkedstiltak.

I rene tall vil det si at over 100.000 unge mennesker er i utenforskap. Omkring halvparten av dem er registrert hos Nav.

Selv om frafallet i videregående skole har gått noe ned de siste årene, er det fortsatt omkring én av fem som ikke fullfører. Og andelen unge uføre har mer enn doblet seg de siste ti årene.

Sånn kan det ikke fortsette. Vi må gjøre alt vi kan for å unngå frafall fra skolen, dårlig tilknytning til arbeidslivet og vedvarende fattigdom. Det er en samfunnsoppgave å hjelpe ungdommen vår med å komme i en aktivitet som gir mening for både dem og for samfunnet.

En utfordring det haster å gjøre noe med

Unge har lenge vært prioritert i Nav. De fleste Nav-kontorene har egne ungdomsteam, og veiledere som følger opp unge har også høy kompetanse og mye erfaring.

Tilbakemeldinger fra unge tyder på at de stort sett er tilfreds med og har tillit sine veiledere. Nå styrkes arbeidet vårt ytterligere.

1. juli i år trådte en ny ungdomsgaranti i kraft. Den skal sikre at Nav gir god og tett oppfølging til unge i alderen 16 til 30 år som trenger vår hjelp for å fullføre utdanning og komme i arbeid.

Å sørge for at unge mennesker ikke faller utenfor, er en samfunnsutfordring som det haster å gjøre noe med. Når unge mennesker ikke starter på eller fullfører en utdanning, er det et tap for hver enkelt av dem det gjelder, men også for samfunnet.

Norge trenger mange flere hender i arbeid.

Jobber som forsvinner, flere som flytter til byene og en aldrende befolkning vil skape høy omstillingstakt og stort behov for kvalifisert arbeidskraft i årene framover. Eldrebølgen blir bare større framover, og arbeidsinnvandringen fra EØS-land avtar. Behovet for helsepersonell og folk med fagbrev er allerede stort, og det kommer til å bli større.

Det er umulig ikke å bli berørt

Veien fram til jobb kan være både lang og humpete for de som har droppet ut av skolen.

I vår fikk jeg anledning til å overvære en «hørings-jam-session» i Kristiansand i regi av Nav Agder og Arkivet freds- og menneskerettighetssenter. 110 ungdommer var samlet for å fortelle oss hva ungdom selv tenker om hva som skal til for at ungdomsgarantien skal funke.

Det gjorde inntrykk. Det er umulig ikke å bli berørt av å høre hvordan unge mennesker sliter med helse, økonomi og selvtillit, og å høre dem fortelle at de ikke synes de blir lyttet til i møte med blant annet Nav. De ber om å bli sett og hørt og fulgt opp av noen som bryr seg. Dette er viktige tilbakemeldinger som vi tar alvorlig.

Det samme innholdet ble presentert i forestillingen Jeg vil ikke overleve. Jeg vil leve! under Arendalsuka i år. Også den gikk rett i hjertet hos publikum.

En prosess som tar tid

I fjor høst gjennomførte vi en spørreundersøkelse blant Nav-veiledere som følger opp ulike brukergrupper. Den viste blant annet at de som følger opp unge, har færre å følge opp enn andre veiledere i Nav.

En gjentakende tilbakemelding er likevel at mange unge trenger tett oppfølging, og at dette er en prosess som tar tid og krever flere møter. For noen unge er det nødvendig med ukentlig oppfølging og kontinuitet for å forhindre at de blir passive.

Unge, som ikke deltar i skole eller arbeidsliv, har ofte flere utfordringer som gjør at de kan ha vært inaktive lenge. Inaktiviteten kan i seg selv medføre nye utfordringer.

Tett oppfølging er også nødvendig for å finne ut hvilken type oppfølging eller tiltak som egner seg for hver enkelt.

Et sentralt grep i den nye ungdomsgarantien er at ungdomsveilederne i Nav skal følge opp færre enn de gjør i dag. Samtidig vet vi at god oppfølging handler om mer enn antall personer å følge opp.

Det handler også om å få til god tverrfaglig samhandling internt i Nav og eksternt med både arbeidsgivere, utdanningssektoren, helsetjenestene og øvrig kommunal sektor. Vi er helt avhengig av et godt samarbeid for å lykkes.

Må få en helhetlig og koordinert innsats

Vi må sørge for at ungdommene får en helthetlig og koordinert innsats. Vi er godt i gang. Vi samarbeider med utdanningssektoren for at flere skal få de kvalifikasjonene som er etterspurt i arbeidsmarkedet, og vi samarbeider med helsesektoren for å jobbe for at behandling og arbeidsrettet aktivitet kan gå mer hånd i hånd.

Sist, men ikke minst, samarbeider vi med arbeidsgivere.

Mitt inntrykk er at stadig flere tar sjansen på å åpne døren for folk med lite eller ingen arbeidspraksis og som kanskje har et helseproblem.

Med menneskelig, og noen ganger økonomisk støtte fra Nav, har jeg sett mange gode eksempler på unge folk som endelig har funnet sin plass i arbeidslivet. Og som føler seg til nytte. Får kolleger. Nye venner. Det mange av oss tar som en selvfølge.

Å ha noe meningsfylt å gå til, betyr mye, ikke bare økonomisk, men også for selvfølelsen. Det er dessuten en viktig del av identiteten vår. Når vi møter nye mennesker i sosiale sammenhenger og skal få i gang praten, spør vi gjerne hva de driver med. Hvis svaret er «ingenting», kan samtalen få en brå slutt.

Framover blir samarbeidet på tvers og på langs enda viktigere. Alle unge bør få sjansen til å utforske egne ressurser og muligheter, ut fra personlige forutsetninger. Det fortjener hver eneste en av fremtidens viktigste ressurs.