Synspunkt | Hans-Erik Skjæggerud: O, jul med din glede?

Hans Erik Skjæggerud er leder av Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS).

Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: I løpet av de siste årene har mange av fått svekket kjøpekraft. Prisene har steget, mens lønningene ikke har hengt med. Renta har økt mer og raskere enn de fleste hadde trodd kunne skje. I gjeninnhentingen etter koronapandemien var det god vekst i økonomien, men på grunn av overraskende sterk prisvekst opplevde folk likevel at de mistet kjøpekraft.

Samtidig har overskuddene og utbyttene i mange næringer vært svært høye. Nammosjefen fikk 12 prosent lønnsøkning i 2023, DNB-sjefen kostet på seg en lønnsøkning som gjør at hun tjente 15,4 millioner kroner.

Når økonomien nå bremser, er det fare for at regningen nok en gang kommer til arbeidstakerne.

Økt rente rammer spesielt de med høy gjeld i forhold til inntekt. Vi nordmenn har høy gjeld, og nesten alle har flytende rente. Derfor biter det nå veldig hardt for mange. Ikke siden 90-tallet har renteutgifter gitt så stor belastning for husholdningene.

Foreløpig har folk taklet strammere økonomiske tider ved å tære på bankinnskudd, forbruke mindre og noen ved å jobbe mer.

Erfaringen fra tidligere kriser er at vi prioriterer å kunne betjene boliglånet. Heldigvis kan de aller fleste fortsatt det. Norges Bank anslår, gitt nåværende renteprognose, at rundt to prosent av husholdningene kan få problemer med å betale normale utgifter.

De fleste av disse har lav inntekt, men banken understreker at med en forventet bankrente på opp mot seks prosent vil også mange med høyere inntekt kunne få betalingsproblemer.

Bekymringsfull utvikling

Det er bekymringsfullt at noen også ser ut til å takle de strammere tidene med å ta opp forbrukslån. Den rentebærende delen av forbruksgjelden, som kort forklart er kredittkortgjeld og andre forbrukslån, har økt med hele 6,3 prosent de siste månedene.

Å ta opp ny gjeld for å betjene annen gjeld, er ikke bærekraftig, men likevel er dette en overlevelsesmekanisme hos enkelte.

Andre forsøker å komme seg gjennom krise ved å jobbe mer – øke antall timer i eksisterende jobb eller ta seg deltidsjobb ved siden av den vanlige jobben. Heller ikke det er bærekraftig i lengden hvis folk sliter seg ut.

Heldigvis ser det ut til at vi er nær rentetoppen nå. Arbeidsledigheten har økt litt, men er fortsatt under gjennomsnittet for de siste 20 årene. Det gir håp om at nasjonen Norge skal klare seg.

Men for mange familier er det tøffe ider. Og de kan bli enda tøffere om vi får høy arbeidsledighet. Vi vet at kombinasjonen høy rente, høy arbeidsledighet og fallende boligpriser vil sette i gang negative spiraler med fare for nye finans- og boligkriser – og en dyp nedgangstid.

Derfor hviler det nå et tungt ansvar på de styrende myndighetene – på Norges Bank og på regjeringa.

Vi forstår at Norges Bank, gitt stadig svakere kronekurs og gjenstridig prisvekst, vurderer en ny renteøkning i desember. Jeg er likevel bekymret for at virkningen av de renteøkningene vi allerede har fått, er så sterke at konsekvensene for de mest utsatte familiene med vanlig inntekt og høy gjeld, ikke blir til å bære.

Hvorfor ble ikke barnetrygden økt?

Derfor var vi også svært skuffet over at regjeringen ikke økte barnetrygden i budsjettforslaget for neste år. Den ble ikke engang prisjustert, og dermed ble den reelt sett kuttet.

Nominell videreføring av barnetrygden har vært et mye brukt budsjettgrep for å skaffe handlingsrom til andre prioriteringer. Men har regjeringen tenkt på at dette grepet gir et mye kraftigere kutt for dem det gjelder nå, når prisveksten er høy, enn da prisveksten var lav?

Barnetrygden skal bidra til å dekke vanlige utgifter ved å ha barn, og disse utgiftene har også steget mye. Vi håper partiene i budsjettforhandlingene på Stortinget tar tak i dette.

Videre må myndighetene være godt forberedt, i tilfellet arbeidsledigheten skulle øke brått og mye. Det må brukes et bredt spekter med gode arbeidsmarkedstiltak som kan bidra til at den tiden man går arbeidsledig, blir fylt med noe nyttig.

Det er viktig for at folk ikke skal falle ut av arbeidslivet. For noen vil det være riktig å omstille seg til en annen type jobb.

YS har lenge ment at det må satses mye mer på kompetanseutvikling.

Kompetanse er nøkkelen til arbeid og høy sysselsetting. Jo flere som kan jobbe, jo sterkere er også velferdsstaten som skal ta vare på oss dersom vi av ulike grunner ikke kan jobbe.

Årets arbeidslivsbarometer fra YS gir noen urovekkende resultater på kompetanseområdet. Andelen arbeidstakere som vurderer at de trenger kompetanseutvikling, fortsetter å synke. Dette er et paradoks den tid behovet sannsynligvis aldri har vært større.

Vi trenger derfor en kompetansereform for arbeidslivet slik at livslang læring ikke bare er et flott begrep, men en realitet for alle.

Dersom regjeringen følger våre råd, står vi klar til å ta vår del av ansvaret – et ansvarlig hovedoppgjør og krav tilpasset den økonomiske situasjonen. På den måten kan vi sammen sikre at flere får ei juletid fylt med glede.