Synspunkt | Johan Bergh: Reflexsjoner i en kald duch – om ledere og ymse ledelsespraksis

­Johan Bergh er førstelektor ved Oslo Nye Høyskole (ONH).

Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Prøv å reflektere mens du dusjer i kaldt vann. Det er ikke så lett. Noen av dere som leser dette, har kanskje fått seg en overhøvling (les: kalddusj) eller to av en leder? Jeg har fått noen, også i full offentlighet.

Jeg har opplevd mange ledere i min omtrent 40-årige karriere i Forsvaret, og jeg har selv vært leder i mange av dem.

Refleksjon over egen praksis kan være en komplisert øvelse. Jeg har møtt mange ledere som ikke tar det på alvor.

Refleksjon – fornuftig

Jeg skal for all del ikke påstå at ledere må reflektere, men jeg mener at det er fornuftig at enkelte ledere gjør det av og til. Gjerne med bistand av profesjonelle. Jeg har møtt ledere og ledergrupper som kunne hatt behov for å reflektere over det de gjør.

La meg fortelle en historie for å illustrere det jeg mener.

Det begynte da jeg var under utdanning. Vi fikk en ny klasseforstander som etter vår oppfatning hadde en lederstil/væremåte vi ikke syntes var forenlig med god ledelse.

Vi var ikke fornøyde. Mye fordi vi allerede hadde lært en del om «god» ledelse. Vi mente at hen ikke var en god rollemodell, og heller ikke et godt forbilde for blivende ledere. Hen var spydig, uhøflig og nedlatende. Hen ga oss innimellom noen realt ufyselige, verbale kalddusjer.

Senere ble vedkommende direktør på et stort sykehus. Forstå det den som kan.

Situasjonsforståelse

Vi sendte, på grunn av denne læreren, et brev til skoleledelsen. Der tok vi opp, etter vår oppfatning, lærerens problematiske lederstil. Vi fikk deretter organisert et felles «oppvaskmøte» med ledelsen. Der ble vi møtt med at «slikt gjør man bare ikke».

Vi fant oss selvfølgelig ikke i det heller. Vi sto på vårt, og det endte med at vi etter hvert kunne merke tydelig forskjell i ledelsespraksisen. Noe hadde tydeligvis skjedd på kammerset. For at læring og utvikling skal skje, må det tas tak i situasjonsforståelsen.

Historien over sammenfaller med det Helgard Mahrdt (2012) skriver om oppdragelse. Det handler derfor også om danning av både offiserer, og ledere generelt. I dette tilfellet om å artikulere egen dømmekraft.

Som hun sier: «Det er derfor særdeles viktig at de (studenter, forf. anm.) oppøves i å bruke den reflekterende dømmekraft som er grunnlaget for all kritisk tenkning». (Mahrdt, 2012).

Egenrefleksjon kan være smertefull, men bør så avgjort tas på alvor. Jeg har ikke alltid tatt meg tid til det, noe jeg antagelig burde gjort.

Et dialogisk møte med verden

Det betyr ikke at verken studenter eller lærere både krever og legger til rette for refleksjon. Refleksjon er en dialogisk kunnskapsframbringende metode med røtter i Gadamers (1900 til 2002) hermeneutikk (f.eks. Klemp, 2013).

Refleksjon er noe som skjer i bevisstheten i et dialogisk møte med verden og som skal gi nye erfaringer og ny kunnskap (Grüters, 2011). Slik jeg ser det, er verdien av refleksjon over egen ledelsespraksis noe underkommunisert. Praksisen er det nok også så som så med. Men, som det meste kan også det trenes. Trening anbefales.

Aldri la deg kneble eller dupere av ukloke, kunnskapsløse og/eller klønete ledere som ikke har forstått, eller ikke gidder å involvere seg i hva god og effektiv ledelse betyr i praksis.

Det jeg har beskrevet i dette innlegget, er bare en historie av mange, egne ledelsesopplevelser. Selv om det er mange ledere der ute som ikke får det til, kan du jo hjelpe klønene med å lykkes.

Du må selvfølgelig ingen ting, men du kan jo hvis du vil, har lyst og/eller tør. Av og til nytter det.

Referanser:

Grüters, R. (2011). Refleksjon i blogg: En hermeneutisk studie av refleksjon og dens tekstlige og retoriske manifestasjoner i en ny type skrive- og arkiveringsteknologi. PHD-avhandling, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim.

Klemp, T. (2013). Refleksjon–hva er det, og hvilken betydning har den i utdanning til profesjonell lærerpraksis? Uniped, 36(1), 42-58.

Mahrdt, H. (2012). Hannah Arendt – politisk dannelse og reflekterende dømmekraft. Norsk filosofisk tidsskrift, 47(3), 193-205.