Synspunkt | Jon-Arild Johannessen: Kunstig intelligens og strategier for ledere for å takle motstand mot endringer

Jon-Arild Johannessen er professor ved Institutt for ledelse og organisasjon, Høyskolen Kristiania.

Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Den største utfordringen, slik vi vurderer det innenfor samfunns- og arbeidsliv, er den akselererende endringstakten, som vil følge når teknologien gjør mange arbeidsfunksjoner overflødig.

Kunstig intelligens vil først og fremst destruere den enkeltes kompetanse. Teknologien vil også påvirke konkurranseforhold mellom virksomheter.

Denne utviklingen vil sette store krav til ledere i virksomheter og andre sosiale systemer som skal takle endringsprosesser.

• LES OGSÅ: Synspunkt | Jon-Arild Johannessen: Slik påvirker kunstig intelligens fremtidens arbeidsmarked

I en bok som publiseres i 2024, har vi kommet frem til noen praktiske forslag for å motvirke motstand mot endringer som følge av denne nye teknologien. Disse praktiske forslagene er basert på prospekt-teori.

Nobelprisvinneren i økonomi, Daniel Kahneman, utviklet denne prospekt-teorien sammen med sin kollega Amos Tversky. Vi har anvendt teorien på de utfordringene som ledere vil stå overfor når kunstig intelligens skal innføres i offentlige og private virksomheter.

Her er fem punkter for ledere som vil motvirke motstand mot endring som følge av kunstig intelligens.

1. Frykten for å miste det som er oppnådd:

Hvis ledelsen tar høyde for den kunnskapen som finnes om at folk motsetter seg endringer, fordi de frykter å miste det de allerede har oppnådd, så er sannsynligheten stor for at endringsprosjektene vil lykkes.

Ledelsen må være klar over at hvis medarbeiderne møter en situasjon hvor virksomheten argumenterer for økt inntjening ved bruk av kunstig intelligens, så er sannsynligheten stor for at medarbeiderne velger å sikre den posisjonen de allerede har i virksomheten. Det gjør de ved å motsette seg endringer som følge av kunstig intelligens.

Ledelsen må derfor forsikre seg om at ansatte ikke frykter for å miste verken arbeidsoppgaver, status eller lønn. Hvis ikke vil de ansatte motsette seg endringer, slik prospekt-teorien viser.

2. De forespeilede fordeler må være mer enn 100 prosent

Hvis ledelsen presenterer endringene som en mulighet for de ansatte til å oppnå fordeler på mer enn 100 prosent, så er sannsynligheten stor for at de vil vurdere kunstig intelligens som noe positivt.

Ledelsen må altså fremstille de mulige fordelene for alle ansatte som mer enn 100 prosent, for derved å redusere motstand mot endringer som følge av kunstig intelligens.

3. Benytt deg av optimister

Hvis ledelsen benytter de ansatte med optimisme til prosjekter som satser på å innføre kunstig intelligens i virksomheten, så er sannsynligheten stor for at endringsprosjektet vil lykkes.

Optimister er enklere å få med på endringsprosjekter enn pessimister. Ledelsen i virksomheten bør derfor søke etter optimistene, og la disse være endringsagenter for prosjektene.

4. Bruk informasjon som ansatte kjenner seg igjen i

Hvis ledelsen benytter den informasjon som medarbeiderne er kjent med og husker, og rammer inn teknologiprosjektet som noe positivt for alle i virksomheten, så er sannsynligheten stor for at medarbeiderne vurderer kunstig intelligens som noe positivt.

Vi mennesker tror som regel at den informasjonen som vi husker best, er mer sann enn den informasjonen som først viser seg etter en grundig informasjonsanalyse.

Ledelsen bør anvende informasjon om endringsprosjektet, som enkelt kan sammenlignes med kjente historiske eller samtidige hendelser og erfaringer, som medarbeiderne lett kan identifisere seg med.

5. Ramm inn endringene som en fordel for alle

Hvis ledelsen rammer inn informasjon om innføring av kunstig intelligens som en stor fordel for alle, er sannsynligheten stor for at medarbeiderne vil vurdere endringsprosjektet positivt.

Hvis alle opplever at de fortsatt er sikret arbeidsoppgaver ved innføring av kunstig intelligens, om enn noen andre, vil motstanden mot innføring av teknologien dempes.

Boken som undersøkelsen er basert på: