Synspunkt | Morten Eriksen-Deinoff og Jon Morten Melhus: Eldrekrisens forbausende enkle løsning

Morten Eriksen-Deinoff og ­Jon Morten Melhus er rådgivere innen ledelse som blant annet har skrevet bøkene «Sykt bra» og «Fiks fotballen».

Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Dere har kjent til de dårlige forholdene ved mange pleiehjem og i hjemmehjelpstjenesten i årevis.

Nylig avgåtte helsebyråd Robert Steen fortalte til og med til Aftenposten om sin far som i 2014 ble sendt rundt på sju ulike sykehjem Oslo – uten at han ryddet opp i skandaløst dårlig drift og kvalitet ved flere av Oslo kommunes eldreinstitusjoner i løpet av alle de årene han satt i byrådet.

Sidsel Fjelltun, psykolog og lokalpolitiker i Oslo, stilte i NRK Ytring 15. februar spørsmålet om hvordan helsevesenet skjøtter engasjementet og arbeidsgleden hos medarbeiderne. Hun opplever at fokuset ikke er på pasientene, men på måltall og papirarbeid, og at ideen om at et mer effektivt helsevesen alltid er mulig – så lenge du er villig til å skvise de ansatte.

Handler om god ledelse

Men det er faktisk ikke rakettforskning hvordan det kan skapes bedre liv for både pasienter og ansatte, noe vi erfarte da vi i boken «Sykt bra» undersøkte årsaken til at svært velfungerende helseinstitusjoner i Norge lyktes. Det handler om god ledelse – ikke gammeldags autoritær «hard» ledelse gjennom styring, rapportering og kontroll, eller hovedfokus på administrativ regelstyring, slik Fjelltun helt betimelig kritiserer.

Vinneroppskriften er moderne inkluderende og involverende «myk» ledelse, hvor lederen ser og følger opp hver enkelt av sine medarbeidere og legger til rette for indre motivasjon, samhold, faglig stolthet og begeistring. Dette bekreftes av forskning både internasjonalt og her i Norge.

– God ledelse og riktig kompetanse kan være vel så viktig som å sørge for flere plasser og mer bemanning i eldreomsorgen, hevder Rune Holbæk i Agenda Kaupang.

– Vi ser i Kommuneindeksen for 2022 ingen sammenheng mellom kostnader og kvalitet på de kommunale tjenestene. Fattige kommuner har ofte bedre tilbud enn de store og rike. De beste kommunene er ofte langt framme i bruk av teknologi, og sørger for at lederne ikke har ansvar for flere ansatte enn de klarer å følge opp, sa Holbæk til NRK.

Arbeidsglede, kvalitet og faglig utvikling

Kirurgisk klinikk ved Lovisenberg sykehus har under ledelse av klinikksjef Lars Vasli hatt fokus på arbeidsglede, kvalitet, faglig utvikling og autonomi. Resultatet av god ledelse er ikke bare lavere sykefravær og turnover enn snittet i sektoren, men klinikken har også økt effektiviteten, uten tilsvarende økning i bemanning eller sykefravær.

På 10 år økte de antall hofteoperasjoner fra 400 til 1200 per år og brokkoperasjoner fra 200 til 500 pr år. Med økt fokus på kvaliteten har de også redusert tilbakefall, altså at behandlede brokkpasientene må opereres på nytt i løpet av et år, til under 1 prosent, i forhold til landsgjennomsnittet på 15 til 20 prosent.

Kuttkravene i helsesektoren skaper dårligere arbeidsforhold, høyere sykefravær og større turnover. Dermed går vinninga opp i spinninga. Vasli hevder at helsevesenet, ved å investere i gode arbeidsforhold for sine ansatte, sannsynligvis vil spare mer i redusert sykefravær og turnover enn de prosentene som politikere og helseledelsen pålegger å kutte.

Dårlige ledere får herje i årevis

Et stort problem i helsevesenet er at så mange politikere, byrådsledere og kommunedirektører ikke forstår betydningen av og innholdet i god ledelse. Dårlige ledere tillates å herje i årevis med å ødelegge internkulturer og medarbeidere – og livet for de eldre. Forsvarlig ledelse og involvering av den enkelte medarbeidere blir umulig for potensielt gode ledere som pålegges å ha 40-100 medarbeidere som skal rapportere til dem.

Det er nemlig svært enkelt å røke ut dårlige ledere. De mange gode og enkle sjekklistene, for eksempel de seks spørsmålene i Gallup’s Employee Engagement Survey, som medarbeidere svarer på to ganger i året, avdekker hvordan avdelingen eller virksomheten ledes.

De lederne som skårer dårlig på disse spørsmålene – og hvor skåren ikke utvikler seg positivt over tid – må raskt få hjelp til forbedring av sin egen lederstil eller rammebetingelser som hindrer dem i å skape gode arbeidsforhold for sine ansatte. Hvis de ikke evner å utvikle organisasjonen og medarbeiderne, må de frigjøres fra sin lederoppgave og få andre oppgaver de mestrer bedre. Kanskje de er utmerkede fagpersoner som aldri burde ledet mennesker?

De inkluderende og engasjerende ledere skaper derimot arbeidsglede som gjør at flere sykepleiere og helsearbeidere forblir i jobben og skaper gode omsorgstjenester – og vil til og med skape motivasjon for flere til å velge denne yrkesveien.

En helseorganisasjon uten begeistrede medarbeidere og gode ledere vil aldri levere gode tjenester. Løs eldrekrisen med å hjelpe lederne til å gjøre en god jobb. Nå.