Synspunkt | Jonas Carsten Jeppesen: Ikke bare spør hva helsevesenet kan gjøre for deg

­Jonas Carsten Jeppesen er lege, spesialist i allmennmedisin, kognitivterapeut og gründer av HealthB.

­Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: I januar sa helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) at hver enkelt av oss må gjøre mer for å planlegge sin egen alderdom.

Uttalelsen var både viktig og modig. Men uttalelsen kom tidsmessig tett opp til avdekkingen av flere kritikkverdige saker. Det gjorde at helseministeren ble tolket negativt.

Flere helseforskere gikk ut mot Kjerkol og sa at slike uttalelser kan føre til større sosial ulikhet. Mens andre mente helseministeren skjøv ansvaret for alderdommen nedover i systemet, og at det bryter med prinsippene for velferdsstaten.

Men var det egentlig ansvarsfraskrivelse helseministeren forsøkte å gjøre? Eller prøvde hun å adressere en reell utfordring?

Er det ikke egentlig sånn at det blir umulig å ivareta dagens tilbud innen helse- og omsorgtjenestene på dagens nivå, med den økende andelen av eldre og økningen i livsstilssykdommer – hvis ikke de av oss som kan, tar mer ansvar for vår egen helse?

De aller fleste av oss har faktisk mulighet til å være proaktive når det gjelder egen helse, slik at vi frigjør ressurser til dem som trenger det mer.

Vi må begynne med det fundamentale. Mange av oss må være mer bevisste når det gjelder aktivitet, kosthold og søvn.

Så må vi alle ha kjennskap til egne medisiner, diagnoser og allergier. Trenger du legehjelp, og legen spør hvilke legemidler du bruker, gir det lite hvis svaret ditt er noe i retning av «en lyseblå pille morgen og kveld og en rosa en gang i uka».

Den viktige legetimen

Dessuten, de fleste av oss er for dårlig forberedt når vi skal til legetime. Tiden er din inne hos legen. Bruk den best mulig, forbered deg og dra full nytte av konsultasjonen din. Hvis vi ikke gjør det, får vi mindre ut av legetimen enn vi kunne.

Utfordringen er å skape best mulig oversikt. Det tar 5 til 15 minutt å samle informasjon til en mer eller mindre sammenhengende helsehistorie i en konsultasjon. Oversikten skaper grunnlaget for at legen skal tolke situasjonen din. Ved å kunne gjøre det enkelt og strukturert, bidrar vi selv til at beslutninger om helsen vår tas på det beste grunnlaget.

Mange vil i løpet av livet oppleve én eller flere situasjoner der du selv, eller en du kjenner, plutselig trenger helsehjelp. Alle opplever slike situasjoner som svært stressende.

Da er det vanskelig å formidle din eller din kjæres helsehistorie slik at legen får nødvendig informasjon til å ta de beste beslutningene. Da er det nyttig, tidsbesparende – og i enkelte tilfeller kritisk – at relevant og viktig informasjon er samlet.

Helsedata – den nye oljen?

Vi sier ofte at data er den nye oljen. Det gjelder også helsedata. Alle skaper helsedata løpende. Over tid blir det enorme mengder med informasjon.

For helsepersonell betyr helsedata at det er enklere å gi nøyaktig diagnose og å skreddersy behandlingsplaner. En mer aktiv holdning til egne helsedata vil endre måten vi forholder oss til egen helse på. Som praktiserende lege er jeg opptatt av at vi alle må ha en mer bevisst holdning til egne helsedata og egne behandlingsmål.

Det vil gi oss muligheten til å være aktive deltakere i vår egen helse og delta i en mer dynamisk dialog med helsepersonellet. Som igjen vil bidra til at begge parter jobber så effektivt som mulig mot et felles helsemål.

Det vil kunne bidra til at helsevesenet sparer ressurser i mange situasjoner.

For at vi skal ha en reell mulighet til virkelig å hjelpe de som trenger det mest, særlig når vi møter eldrebølgen, trenger vi en dugnad.

Derfor min oppfordring: Kjære brukere og fremtidige brukere av helsevesenet, ikke bare spør hva helsevesenet kan gjøre for deg, spør også du kan gjøre for helsevesenet.