Synspunkt | Kjetil Ravlo: En helhetlig modell for politiledelse

­Kjetil Ravlo er leder av Norges Politilederlag i Parat.

­Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Boken er skrevet av Rune Glomseth og Tor Håvard Bentzen. Er det behov for en slik bok? Og er politiledelse så spesielt? Jeg kommer tilbake til dette.

Jeg selv har bakgrunn som medarbeider og leder i politiet på ulike nivå og roller, og nå på et nokså strategisk nivå. Jeg liker å tenke på meg selv som en nokså jordnær trønder og forsøker å være en praktiker – men med nysgjerrighet på teori og akademia.

Men jeg må oppleve at teorien fungerer. Og at språket ikke blir for komplisert.

Her lykkes forfatterne i boka. Og de lykkes i å knytte ulike deler av organisasjonsteori til praktisk ledelse i politiet.

Boka er bygget opp på en god måte, ispedd vurderinger fra politiledere som har god kunnskap om hva ledelse i politiet innebærer. At det også legges inn spørsmål til refleksjon etter hvert kapittel, bidrar ytterligere til å få leseren til å tenke over hva dette betyr for meg og utviklingen av mitt lederskap.

Er politiledelse så spesielt?

Mye er universelt, men vi har et spesielt oppdrag med spenn fra det myke til det skarpe, med raske skifter. Vi er ofte i søkelyset – og alltid under kritisk blikk – men jobben er meningsfull.

Forfatterne skriver i boka: «Kultur skaper lederskap og lederskap skaper kultur. Med et spesielt oppdrag i bunnen, samt erkjennelse av at vi har en politikultur, har vi også et lederskap preget av dette. Derfor er politiledelse litt spesielt.»

Dette krever ledere som forstår, håndterer og balanserer en rekke faktorer som kan skille mellom god og mindre god ledelse i en gitt sammenheng. Jeg synes boka vektlegger verdibasert og adaptivt lederskap på en meget god måte. Dette er sentralt og særlig det siste krever kunnskap, erfaring, holdninger – og trening.

Det leveres fantastisk mye godt politiarbeid i Norge, og det utøves også mye god ledelse. Men utfordringer finnes, og boka fikk meg til å reflektere over er par av disse.

Tillit som forutsetning

I kapittel 8 omtales tillit som forutsetning for effektiv ledelse. I høst har vi sett artikler og debattinnlegg om slitasje på denne tilliten. Politiet er involvert i de fleste kriser og mange alvorlige hendelser. Håndteringen av flyktningene, koronapandemi, klimautløst ekstremvær, sikkerhetssituasjonen og håndteringen av kriminelle nettverk, for å nevne noen.

Organisasjonen er strukket. Det snakkes om rammevilkår, ytringsklima, forsvarlig arbeidsmiljø og manglende opplevelse av støtte i førstelinja. Hvis vi tror ledere kan påvirke slike faktorer, er satsing på utvikling av politiledelse klokt.

I kapittel 11 skriver forfatterne at en tradisjonell oppfatning av politiledere er at de driver lite ledelse oppover. Spørsmålet er om dette er i endring. Flere ledere står frem særlig i år, som følge av en krevende utvikling. Våre politiske ledere – regjeringen – opererer med begrepet tillitsreform som blant annet skal myndiggjøre førstelinja i offentlig sektor.

Dette er kanskje ikke helt opplevelsen i politiet foreløpig. Økonomisk handlingsrom og rom for faglige vurderinger er innskrenket. Det krever ledere (og fagforeninger) som bruker sin stemme til å endre rommet, både ved å foreslå andre politiske løsninger, men også jobbe sammen om å gjøre det beste med de rammer vi har.

Boka vektlegger betydningen av samarbeidet mellom ledere og medarbeidere i politiet. Den har således også verdi for den som ikke er politileder, men som ønsker mer forståelse for hva ledelse i politiet innebærer.

Vi trenger politiledere som vil utvikle eget lederskap. Det er helt nødvendig for å levere best mulig på et krevende samfunnsoppdrag. Refleksjon over egen praksis kan skape utvikling.

Min opplevelse er at boka gir grunnlag for refleksjon og dermed legger til rette for utvikling av politilederskap. Derfor er det behov for denne boka. Jeg håper boka også bidrar til politiets grunnsyn på ledelse. Den anbefales.