Synspunkt | Mari Sundli Tveit: Vi trenger en ny FoU-politikk for næringslivet

Mari Sundli Tveit er administrerende direktør i Forskningsrådet.

­Lyst til å sende oss et innlegg? Mailadressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: I årene som kommer skal Norge gjennom en viktig og vanskelig omstillingsprosess, en prosess som vil kunne gi oss mange muligheter. Vi skal ta skrittet over i en digitalisert fremtid, samtidig som vi må halvere klimagassutslippene.

Denne såkalte «tvillingomstillingen» skal alle land gjennom, og den kommer ikke av seg selv. Vi trenger mer kunnskap og innovasjon, ikke minst i næringslivet og i samspillet mellom offentlig og privat sektor.

Og i Norge trenger vi det kanskje mer enn i våre naboland, fordi vi ikke bare skal få et grønnere og mer digitalisert næringsliv, men også skal utvikle nye verdiskapende næringer med internasjonal konkurransekraft.

Næringslivets innsats på forskning og utvikling (FoU) er avgjørende for å klare overgangen til et bærekraftig samfunn.

Investerer langt mindre enn ønskelig

Norske bedrifter investerer imidlertid langt mindre i FoU enn det som er samfunnsøkonomisk ønskelig, og det vi ser hos våre naboland. Mens vi i Norge lenge har ligget ganske godt an når det gjelder offentlige investeringer i FoU, har næringslivet ligget lavt, delvis på grunn av næringsstruktur, men også på grunn av kultur og rammebetingelser.

Vi er dessverre fremdeles langt unna det politiske målet om at bedriftene skal investere tilsvarende to prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) i forskning og utvikling – til tross for at dette har vært et mål fra skiftende regjeringer gjennom flere tiår.

Vi må altså tenke nytt. Forskningsrådet har nylig oversendt et notat til regjeringen med innspill til hvordan myndighetene kan bidra til økt FoU-innsats i næringslivets varslede strategi for nettopp dette.

Vi kommer ikke utenom en diskusjon der vi ser med nye øyne på rammebetingelsene. Det handler om de store tingene – som skatt, infrastruktur og tilgang på kapital.

Hvis regjeringen skal få til en signifikant endring, så må den også ta tak her. Hele virkemiddelpakken og sammenhengende politikk må tas i bruk, og vi er nødt til å erkjenne at bedriftenes atferd påvirkes av skatteinsentiver og rammevilkår. Politikerne må våge å ta denne debatten, og også ta en titt på hva som er gjort for eksempel i EU – eller i Finland som legger lista høyt.

Mye å lære av oljesektoren

Vi har mye å lære av oljesektoren, som lenge har hatt de beste rammevilkårene i Norge. Den har tjent oss vel i mange år, og kompetanse og teknologi herfra har stor overføringsmulighet og kan gi konkurransefortrinn i utviklingen av nye næringer.

Det er samtidig et faktum at i den harde konkurransen om kompetanse og kapital, er risikoen stor for at øvrige deler av næringslivet kommer til kort, noe som kan være til hinder for utviklingen av nye grønne og digitale verdikjeder.

Skattefunn-ordningen bør justeres

En enkel begynnelse kan være å justere Skattefunn-ordningen, som er det største FoU-virkemiddelet vi har. Vi kan stimulere grønne prosjekter ved målrettede endringer av ordningen.

Vi kan også gjøre mer for å utvikle økt samarbeid og bedre kunnskapsspredning.

Igjen kan Skattefunn være et hendig verktøy ved å belønne bedrifter som inngår forpliktende samarbeid med FoU-institusjonene. Bedrifter som ruster opp egen FoU-kapasitet eller bidrar til å styrke disse institusjonene, gir viktige bidrag til egen lønnsomhet og samfunnets evne til å utvikle et fremtidsrettet næringsliv.

Det bør understrekes at de norske FoU-tilskuddsordningene til bedrifter på mange måter er gode, og at de fungerer. Det er heller ikke noe mål at staten skal overta bedriftenes eget ansvar for å investere i nødvendig kunnskapsutvikling. Men det kan tenkes at vi i en overgangsfase kan øke den statlige innsatsen med en eksplisitt betingelse om at statlige bidrag skal forplikte bedriftene til å bidra med private midler.

Slik har man gjort det i Finland, der man har lykkes i å tiltrekke seg store investeringer fra store finske og utenlandske bedrifter gjennom målrettede tiltak for å øke bedriftenes FoU-investeringer i Finland, og for å øke samspillet mellom disse bedriftene og FoU-institusjonene for å løse store samfunns- og verdiskapingsutfordringer.

Vi bør også se på hvilke kulturelle forutsetninger som kan utløse privat FoU-investeringer. I Norge er det langt mellom kapitalsterke aktører som ser potensialet i FoU-investeringer, og vi har svært få stiftelser som finansierer forskning om vi sammenligner oss med Sverige og Danmark.

Mer næringslivsfinansiert forskning?

Vi kan med fordel jobbe både for en større kontaktflate, insentiver og økt tillit mellom velbemidlede og FoU-institusjonene. Det handler om hele skalaen – fra donasjoner til praktisk samarbeid for å løse samfunnsfloker. Kanskje kan man slik også styrke tilliten til næringslivsfinansiert forskning, som i Norge av en eller annen grunn ligger lavere enn i sammenlignbare land. Her har vi en jobb å gjøre.

Det er helt sikkert at bedriftene må lede an i det kunnskapsbaserte grønne og digitale skiftet, og at riktige rammebetingelser må på plass for å muliggjøre det. Vi i Forskningsrådet er klare til å bidra med vår del av verktøykassen.