Hjemmekontor og korona

Det kan være lurt med hjemmekontor av og til, men er det ikke slik at de aller fleste av oss synes det er fint å se kollegaer, få nye impulser, ha folk å sparre med og føle seg som en del av et felleskap, spør Morten Edler Bay. Foto: Thomas Brun | NTB

Synspunkt | Morten Edler Bay: Korona og kontoret

Publisert: 27. november 2023 kl 08.11
Oppdatert: 27. november 2023 kl 08.11

­Morten Edler Bay er landsansvarlig (country manager) for emagine Norge.

­Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

 

SYNSPUNKT: Oktober ble ikke som planlagt. En ny runde med korona gjorde at jeg jobbet hjemmefra i en uke. En anledning jeg, som de fleste andre, setter pris på.

Når korona nok en gang banker på døren, er vi jo nå alle blitt såpass drevne at feber, og det man før kalte forkjølelse, er det samme som hjemmekontor. Fint det altså, mens fruen kalte det manflu (med alle undertoner det fører med seg), og etter en god uke var jeg på vei tilbake til kontoret.

Det var da det traff meg. Så vidt innenfor kontordøren, kunne jeg umiddelbart føle energien.

Det ga meg et nytt blikk på verdien av faktisk å gå på kontoret – høre småpraten, se møtene, treffe folk, ta en kaffe, le og se det samspillet som skjer mellom kollegaer på nettopp kontoret.

Saken fortsetter under annonsen

Det gir noe eget, og jeg tror det er sunt. Det er nok de dagene der vi drar sammen og leverer masse. Det skjer oftest når vi er samlet i samme rom.

Ny normal?

Remote, return-to-office og/eller hybride løsninger – det er dét alle snakker om for tiden.

Og det med god grunn – for dette er store og komplekse temaer med mange hensyn som skal veies opp mot hverandre.

Alle organisasjoner har forskjellige tilpasninger for å balansere mellom ønsket om fleksibilitet og det behovet virksomheten jo faktisk har for å få samlet teamet.

 

«Mange sier de er mer effektive på hjemmekontor, men hva med læring og det sosiale?»

Saken fortsetter under annonsen

 

Og har vi egentlig funnet en ny normal? Under koronapandemien i 2020 og utover hadde vi ikke lov til å gå på kontoret. Vi holdt oss hjemme av hensyn til fellesskapet, kollegene og samfunnet.

Det var så mye vi ikke visste, og det var stor risiko knyttet til å smitte andre.

Ser vi oss tilbake, forstår vi at det var endringsledelse i verdensklasse vi drev med, alle mann. Lederne forsøkte å få ting til å fungere uten folk på kontoret. Ansatte fikk plutselig en helt annen hverdagslogistikk med hjemmeskole, delt-kontor-ved-spisebordet-med-kona-i teams-møter.

Det var tøffe tider og er helt merkelig å tenke tilbake på.

Vi flyttet oppgavene, møtene og samhandlingen fra kontoret til skjermen hjemme. Vi lærte oss å mute, holde presentasjoner digitalt, dele skjerm og rekke opp hånden ved å trykke på en knapp (i hvert fall noen av oss).

Vi fikk virkelig se på hvor endringsvillige ledere og ansatte var. Vi sto i en global krise, og ingenting var normalt.

Saken fortsetter under annonsen

Er vi litt for endringsdyktige?

Mennesker er svært endringsdyktige – vi tilpasser oss. Siden Covid-19-krisen varte over så lang tid og var så omfattende, opplevde vi det som «en ny normal».

Vi måtte. Nå må vi ikke. Det gir muligheter for en helt ny diskusjon og tilnærming.

For en del kan det sikkert virke enklere å jobbe mye hjemmefra. Men jeg er sikker på at det å være på kontoret er sunt og bra for hver enkelt av oss.

Mange sier de er mer effektive på hjemmekontor, men hva med læring og det sosiale? Er det ikke slik at de aller fleste av oss synes det er fint å se kollegaer, få nye impulser, ha folk å sparre med og føle seg som en del av et felleskap?

Er vår higen etter å tilby ansatte stor fleksibilitet egentlig det samme som å gjøre både selskapet og de ansatte en bjørnetjeneste?

Det finnes forskning som viser at ansatte trives på hjemmekontor, men også forskning som viser at det er høyere risiko for depresjon. En studie fra Microsoft i 2022 fant at remote kan føre til sosial isolasjon, skyldfølelse og forsøke å overkompensere.

Saken fortsetter under annonsen

Det samme ser vi i Norge, der en undersøkelse fra Bedriftshelsetjenestens Bransjeforening peker på både økning i psykiske plager og alkoholbruk i sammenheng med utstrakt bruk av hjemmekontor.

Som leder bekymrer dette meg.

Å se hver enkelt på avstand

En ting er fellesskapet og kulturen som gjør at vi leverer og presterer bedre. Det andre er å se den enkelte ansatte. Det er lett å dra på seg et smil i Teams-møte, men det gjør det vanskelig for ledere å fange opp hvordan den ansatte egentlig har det.

Vi trenger å se hverandre, se hverandre fysisk for å følge den enkelte. Men hvor mye og hvor ofte og hvor lenge? Og når? Og hvor?

 

«Er vår higen etter å tilby ansatte stor fleksibilitet egentlig det samme som å gjøre både selskapet og de ansatte en bjørnetjeneste?»

Saken fortsetter under annonsen

 

I emagine har vi innført to faste dager i uken hvor alle er på kontoret. I tillegg sier vi at alle skal være på plass en tredje valgfri dag i uken. Altså to dager man kan være på hjemmekontor og nyte det gir av enklere hverdagslogistikk og fleksibilitet. Det fungerer bra for oss, men ikke sikkert det gjør det for alle.

For andre kan det være at kake og gulrot er bedre.

Forventninger og fleksibilitet

Jeg er stor fan av fleksible løsninger, og har tidligere skrevet om hvordan jeg selv drar hjem tidlig dersom det ikke er noe å gjøre. Men det er ikke lett, dette. Det er mange hensyn å ta, og det finnes ingen fasit.

Hva tenker dere? Hva er deres balanse? Hvilke tiltak har fungert for dere for å få folk tilbake på kontoret? Trives de ansatte med det, og hvordan er produktiviteten deres nå?

Jeg trenger innspill, for jeg vil gjerne lære mer.