Synspunkt | Nina Riibe: Kunsten å lede – i gode og onde dager

­Nina Riibe er administrerende direktør i Econa, arbeidstakerorganisasjonen for siviløkonomer.

Lyst til å sende oss et innlegg? Mailadressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Sundby blir forvirret. Men snart forstår hun. Noen har nemlig tatt en beslutning om at hun ikke lenger er ønsket i stillingen. Uten at hun selv vet det enda, er hun på vei ut.

Måten hun blir behandlet på i tiden før hun får sparken, og måten hun får beskjeden på, setter dype spor. Det blir livsendrende.

Fra posisjon og makt til ingenting

Sundby er bare én av mange i arbeidslivet som har opplevd det samme. Fra en dag å være i vinden til neste dag å være arbeidsledig. Fra høy posisjon, status, makt og en tydelig identitet til ingenting. Med fallet følger gjerne skam, fortvilelse, tomhet og i verste fall apati.

I Norge har vi rekordhøyt sykefravær. Det koster samfunnet hele 70 milliarder kroner i året. Hver eneste dag er sju prosent av oss sykemeldt. Det er nesten dobbelt så mange sykmeldinger som i våre naboland.

40 prosent av sykefraværet i Norge kan tilskrives vår mentale helse. Vi kan bare spekulere i hvor stor andel som skyldes dårlig arbeidsmiljø, psykologisk utrygghet eller dårlig ledelse.

Det siste, dårlig ledelse, blir gjerne en negativ spiral som først påvirker den enkelte ansatte, dernest virksomheten og til slutt samfunnet.

Det er derfor jeg er så glad for at det finnes erfarne mennesker som Sundby, som snakker høyt om hva ledere kan gjøre for å skape et sterkere og sunnere arbeidsmiljø.

Den viktige dialogen

I denne spalten har jeg tidligere skrevet om hva ledere kan gjøre for å rekruttere og beholde de riktige medarbeiderne.

Men ledere må noen ganger også ta vanskelige beslutninger, med store konsekvenser for den enkelte. Det kan være endring i arbeidsoppgaver, eller i verste fall en beskjed om at en ansatt ikke lenger har jobb. Tilbakemeldinger som kan være karakterdrepende for den ansatte, om ikke dialogen håndteres riktig.

«Som ledere må vi bruke hode, men også hjertet.»

Det skal en god porsjon forberedelse, empati og raushet til for å gi den vanskelige beskjeden på en måte som begge parter kommer godt ut av. Som ledere må vi bruke hode, men også hjertet.

I vår egen organisasjon, med 28.000 medlemmer, er to av fem i lederposisjoner. Halvparten av disse lederne sitter i toppledelsen. Det påhviler oss et spesielt ansvar å sørge for en psykologisk trygghet på arbeidsplassen, selv i omorganiseringer og endringer. For det skjer hele tiden.

Bok om oppsagte ledere

Anita Sundby begynte å snakke med andre ledere som har stått i kriser og reist seg igjen. Det skulle vise seg at hun, med sin nysgjerrighet, åpnet en dør til et rom der det ramlet ut usagte ord og historier. Samtalene ble til et bokprosjekt. Nå har hun samlet historier og erfaringer fra 70 ledere som har fortalt hvordan de selv har taklet ulike konflikter og kriser.

Et viktig tema som ledere altfor sjeldent snakker om og deler erfaringer fra. Jeg har selv delt mine erfaringer i boken «Det ledere ikke snakker om», som lanseres nå i februar.

Jeg har også sett mye og lært mye på min egen arbeidsreise, som har formet meg til den lederen jeg er i dag.

Åpenhet og takhøyde er nøklene

Min viktigste metode for å unngå et arbeidsmiljø med spisse albuer og skittent spill, er åpenhet og å skape takhøyde for å si fra. Begge veier. Jeg er nemlig helt avhengig av at medarbeidere sier ifra til meg. Uten en skjult agenda eller et håp om egen vinning.

Min erfaring er at man som leder må gjøre seg fortjent til ærlige tilbakemeldinger. Du må vise at du setter pris på at de ansatte vil bedriften vel.

God ledelse må pleies

God ledelse må trenes, vedlikeholdes og pleies. Det kommer ikke av seg selv. Og vi ledere har mye å lære av hverandre.

Derfor heier jeg på Sundby som har satt seg som mål å bidra til et sunnere og mer åpent arbeidsmiljø, der lederne går foran. I hverdag og i kriser.