Synspunkt | Oscar Amundsen: Psykologisering av motstand er dårlig ledelse

­Oscar Amundsen er professor i organisasjonsforskning ved NTNU i Trondheim.

­Lyst til å sende oss et innlegg? Mailadressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Jeg har sett tendensen til ‘psykologisering’ hos ledere når de møter motstand i endringsarbeidet. Her er en vanlig måte å tenke på når protestene kommer:

«Det er bare naturlig at folk protesterer. De opplever tap og usikkerhet, og de er inne i en sorgprosess. La dem gråte litt. Etter hvert vil de roe seg og godta den nye situasjonen.»

Gjennom psykologiske briller

Psykologisering betyr at motstanden blir lest gjennom psykologiske briller. At leder tenker omtrent slik: ‘Folk vil alltid reagere på endring med frykt, siden de er redde for å miste det kjente og kjære. Altså som når mennesker går inn i sorg og fortvilelse etter å ha mistet noen.

Den lederen som tenker slik, har et stort problem: For motstand og protester kan selvsagt også handle om at folk sier fra om problematiske sider ved de endringene som er på gang.

Det kan dreie seg om uheldige utslag for faglige funksjoner i virksomheten. Det kan dreie seg om unødig merarbeid, dobbeltarbeid, utilsiktede virkninger og så videre.

Joda, motstand mot endring kan dreie seg om frykt. Men det kan også være basert på dyp faglig kunnskap om hva som er det beste for virksomheten, om hva som vil fungere best i praksis (for kunder, brukere, kolleger og ledere).

Ikke åpen for motforestillinger

Problemet med psykologisering av motstand er at det ikke åpnes for saklige motforestillinger. Alt settes på den psykologiske kontoen for frykt og tapsopplevelser. Dermed vil endringslederen gå glipp av (potensielt) viktig informasjon som ligger bak protestene.

Derfor er det dårlig ledelse å psykologisere motstand i endringsarbeidet.

Kilde: Amundsen, O. (2021) Drømmeorganisasjonen. Åtte ting ledere bør vite om endring og innovasjon, Oslo: Gyldendal Akademisk.