Synspunkt | Øystein Blymke: Et regelstyrt liv i et tillitsbasert samfunn?

­Øystein Blymke er statsviter og skribent.

Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: En lov for når du anses å være et menneske, og en lov for når du anses for å være død. Og dessuten gjelder tusenvis av lover, mens du lever.

Flere og flere lever av regelverket. Rettshjelpere og rettsbyråkrater av ymse slag. Noen lever av å produsere regler, noen av å foreslå regler, noen av å utrede behovet for regler, noen av å tolke regler, og noen av å anvende regler.

Myndigheter, advokater og folk flest krangler dessuten mer og mer om hvilke regler som gjelder. Regler som avgjør skyld og uskyld, ansvar og frihet, rettigheter og plikter.

Og hvis noen skulle våge å stille spørsmål om ikke rettssikkerheten er godt nok ivaretatt som den er, med de tusenvis av reglene som allerede finnes, så kan vi ikke helt se bort fra at en advokat eller to kanskje kan mene at det også kan være et lovstridig spørsmål å stille.

En vekstnæring

Regelproduksjon og regelforvaltning har lenge vært en vekstnæring. Mange tjener seg rik på den. Andre får en stadig større del av sitt liv berørt av å måtte forsere en paragraf eller ti, uansett om det er en plikt, en rettighet eller et lovbrudd det er snakk om.

At lover og regler som regel (!) tjener vår rettssikkerhet, må imidlertid ikke svekke byggingen av tillitsfulle og trygge relasjoner mellom mennesker.

Lover og regler alene kan ikke sikre eller erstatte medmenneskelig respekt og anstendighet. Ropet etter advokat må med andre ord oftere bli unntaket enn regelen, når vi mener det har blitt begått en urett mot oss.

Vi må ikke miste evne og vilje til å kunne stole på hverandre, og snakke sant, til og om hverandre. Det må da kunne gå an å holde noe av det menneskelige samkvem unna loven, domstolen og advokaten?

I sitt innlegg «Fortrinnsretten blir advokatmat» i Synspunkt 13. februar skriver Hanne Jahr Pedersen og Lillan Norseng blant annet at Stortinget nylig har vedtatt en ytterligere innskjerping av plikten til å tilby ansatte annet passende arbeid i andre selskaper i konsernet før en nedbemanning.

Det vil styrke arbeidstakeres rettigheter og stillingsvern i forbindelse med omstillinger og nedbemanninger, mener regjeringen.

Pedersen og Norseng på sin side mener loven nå svekker bedriftens styringsrett ytterligere, og lett vil kunne medføre økt konfliktnivå og nytt rettsbyråkrati. Nåværende regelverk balanserer etter deres oppfatning, hensynet til effektivitet og arbeidstakervern på en god nok måte.

Uten å gå inn i diskusjonen om rett eller galt i denne lovsaken, må det likevel være grunn til å spørre: Hva gjør slike lovendringer med hele intensjonen og det politiske grunnlaget for den sittende regjerings «tillitsreform»?

Det paradoksale vil være om regjeringen fremmet enda et nytt lovforslag for Stortinget – et forslag om en ny, og mer generell «tillits-lov»(!) .

Den viktige tilliten til hverandre

Lover og forskrifter er Stortingets og regjeringens viktigste virkemiddel ved siden av statsbudsjettet. Loven er på sett og vis frossen politikk.

Men, kjære lovgiver: om mulig, la det være igjen en liten rest av et ikke-lovregulert område der våre liv kan baseres mer på tillit til hverandre enn på en lov. Tillit til hverandre, både i våre sosiale og jobbrelaterte relasjoner.

Hvis den tillitsbaserte samfunnsorden brytes ned, kan resultatet fort bli enda flere lover og regler, enda flere lovbrudd, enda mer lovkontroll, enda mer sanksjonering, og enda mer straff.