Synspunkt | Øystein Blymke: Hva betyr påsken for folk flest?

­Øystein Blymke er statsviter og skribent.

Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Noen husket hva deres barnetro hadde lært dem. Andre var mer usikre. Red Jesus inn i Nasaret eller Jerusalem? Satt han på et esel eller på en kamel? Sannelig om jeg vet.

Noen skjemmes kanskje litt? Over å tenke mer på været til fjells og flyavganger fra Gardermoen enn på Jesu Kristi lidelseshistorie. Fortvil ikke. En stressende ferietanke kan lett fortrenge din kristne barnetro, men du er ikke fortapt av den grunn.

Kulturell tradisjon

Folk flest i dag betrakter nok påskens kristne budskap like mye som en kulturell tradisjon som en åndelig fornyelse av Jesus Kristus lidelse, død og oppstandelse. Og som sagt, intet galt i det.

Selv den norske prestestand vet å tilpasse seg folk flests påskeønsker og påsketanker. Derfor innretter de da også stadig oftere sin forkynnelse, og den praktiske tilretteleggelse av kirkens påskebudskap, til det folk tenker, og til der folk er, i påsken.

En høytidsstemt påske skapes dessuten ikke alene av Jesu lidelseshistorie og oppstandelse. For folk flest kan også en god blanding av verdslige og kristne påsketradisjoner skape både et hyggelig og et høytidspreget samvær. Og for den etter hvert mer og mer folkelig innstilte lutherske prest i dag, er han seg sikkert bevisst om, at den glade og lystige påskemorgentonen nok slår bedre an hos den moderne fjellturisten enn den sorgtunge langfredags-lidelseshistorie.

Ja til Guds frie natur

Derfor kjære påskefarere, reis til fjells, enten dere dyrker gleden eller pasjonen. Tenk gjerne på medmenneskers lidelser og Jesu tornefylte vei til Golgata, men få ikke dårlig samvittighet om tankene også går til hvite vidder og strålende sol. All påske-glede og alt håp om fred og frihet finnes tross alt, i Guds frie natur.

Denne påskemiksen, av pur verdslig glede og alvorlig kristen pasjon, har definitivt funnet sin naturlige plass i den norske folkesjela. Det kan derfor kanskje ikke være så galt, kort å minne oss alle om, kjernen i det kristne påskebudskap.

Lenge før kristen tid

Påsken er kirkens viktigste høytid. Lenge før kristen tid feiret folk også påske. Man ønsket å feire nytt liv, lyset og vårens ankomst. Intet rart og galt derfor, at verdslige ritualer og symboler i dag, også hos oss, har inntatt en markert plass i påsken. Så lenge verdslige tradisjoner viser respekt for kirken, og kirkehistoriens fortellinger om Jesu lidelse og oppstandelse, bør det hele kunne gå hånd i hånd. Samlet sett skal det gi oss håp, om nytt liv, vekst og vår.

Kirkens høytids- og helligdager i den stille uke innledes med palmesøndag. Den feires til minne om Jesu inntog i Jerusalem. Ridende på et esel ble Jesus hyllet som en konge, og palmeblad lagt i hans vei. For keisermakten ble Jesus nå mer og mer en akutt trussel mot keisermakten.

Symbol på kristen nestekjærlighet

Skjærtorsdag kveld spiste Jesus påskemåltidet med sine disipler. I løpet av måltidet ble nattverden innstiftet. Navnet «skjærtorsdag» kommer antakelig fra det gammelnorske «skira», som betyr renselse. Jesu føtter ble også vasket. Et tegn på renselse, og et symbol på kristen nestekjærlighet.

Langfredag er lidelsens og pasjonens dag. En bots- og fastedag.

Påskeaften følger så. En aften som går over i en våkenatt, til søndag morgen. En aften med de mange lys tent, natt til første påskedag. Lys som symboliserer håp og nytt liv.

Første påskedag er dagen da Jesus, ifølge evangeliene, stod opp fra de døde. Det er hendelsen som all kristen tro er bygget på.

Den gylne regel

Men så får folk flest tro hva de vil. Det viktigste er, enten påsken feires med hyttekos, familie og venner eller som by-påske med kristen kultur og forkynnelse, at vi mennesker evner å etterleve «den gylne regel» som er hentet fra Bergprekenen til Jesus Kristus og som vel alle religioner kan slutte seg til: «Du skal gjøre mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg.»
God påske!

­