Synspunkt | Øystein Blymke: Julens mysterium

Øystein Blymke er statsviter og skribent.

Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Et mysterium som fant sted i Betlehem for over 2.000 år siden. Da ble Jesus født. Det var selveste inkarnasjonen – legemliggjørelsen av det gudommelige. Guds sønn ble sendt til verden for å frelse menneskeheten fra synd, og dermed gi dem muligheten til evig liv.

Kan så et menneske kalle seg kristent uten å tro, at et slikt under virkelig fant sted?

Ja, vil mange kristne mene: «Min kristne tro kan da ikke være avhengig av at jeg tror på en jomfrufødsel?»

Jomfrufødsel i kristen tro

Andre kristne derimot vil kunne si at Jomfrufødselen er selve kjernen i den kristne tro. At Jesus ble født av jomfru Maria ved Den hellige ånds virke. Det er et under like stort som Jesu oppstandelse.

For mange kristne er nettopp julens underfulle unnfangelse sentralt i deres tro. Julen markerer for dem feiringen av det guddommelige.

På samme måte som påskemorgen for dem er det gudommelige budskap om oppstandelsen.

Troen på at underet har funnet sted, finner du både i luthersk og katolsk tro. Men, likevel. Ser man nærmere på kristendommens historiske røtter, er det fremdeles slik at katolikker også tror mer på Julens mysterium som et gudommelig under enn hva som er gjengs blant lutheranere.

Denne julehilsen til leserne er ikke ment å dra i gang noen teologisk diskusjon om hvilke retninger innen kristendommen som besitter den «rette kristne og gudommelige tro».

Nei, julehilsenen er kun ment som en påminnelse til leserne om viktigheten av å tenke fred og fordragelighet innad i alle kristne menigheter og trosretninger.

Religionskriger har vi hatt mer enn nok av. Ikke bare har ulikt syn religioner mellom ført til grusomme kriger. Verden opplever dessverre også med jevne mellomrom at krig, grusomheter og sosial uro oppstår mellom ulike retninger innenfor samme religion.

Tanken om økumenisk samling er derfor noe enhver av oss bør minne hverandre om, ikke minst i julen.

Økumenisk samling er, som mange sikkert vet, tanken om enhet og samarbeid mellom ulike kristne kirker og trossamfunn.

Dessverre er det fremdeles en lang vei fram til kristen enhet. Mange av kirkens kvinner og menn menn dyrker ennå forskjellene mellom kristne trosretninger mer enn de dyrker tanken om et trosfellesskap.

Den århundre-lange striden mellom lutheranisme og katolisisme er et eksempel på manglende forsoning innenfor kristenhetens egne rekker.

Hva er så egentlig skillelinjene mellom katolsk og luthersk trostenkning?

For det første er anvendelsen av den historiske kontinuitet og tradisjon noe forskjellig. Den katolske kirke vektlegger sterkere enn den lutherske kirke den kulturhistorisk tradisjon og troens kontinuitet, helt tilbake fra apostlenes tid.

For det andre: Den katolske kirke legger større vekt enn hva lutheranerne gjør, på liturgi, liturgiske feiringer og sakramenter.

For det tredje: Den katolske kirken vektlegger sterkere enn den lutherske, kirkens ledelse og kirkens autoritet. Denne skilnaden tydeliggjøres best gjennom paven og den katolske kirkes hierarkiske struktur som på mange måter er den lutherske kirke fremmed.

Og for det fjerde: Katolikker og lutheranere ser også noe forskjellig på troens dybde og på den konsekvens troen bør få for menneskets praktiske og jordiske liv.

Men på tross av disse forskjellene: Det må da kunne gå an å være kristen under den samme høye buegang? Det burde da kunne gå an å forenes og leve etter nestekjærlighetens, Bergprekenens og julens budskap uten å strides.

I alle fall må det kunne gå an å forenes i forestillingen om hvordan Jesusbarnet i Betlehem antakelig ble unnfanget? Ved den hellige ånds virke eller gjennom en annen form for guddommelig styrelse.

God jul!