Synspunkt | Øystein Blymke: Lønn som fortjent. Hva med en borgerlønn?

­Øystein Blymke er statsviter og skribent.

­Lyst til å sende oss et innlegg? Mailadressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Mange borgere har i dag lønnet arbeid, andre ikke. Noen borgere får trygd, andre ikke. Noen har nedsatt arbeidsevne, andre ikke.

Og så er det noen ganske få av oss som verken har det ene eller det andre, men som rett og slett ikke orker å stå opp om morran. Og hvis du spør disse få, om hvorfor de ikke orker å stå opp om morran, så kan du risikere å få til svar at de ikke alltid er i stand til å forklare deg hvorfor.

Men uansett, så har samfunnet en plikt til å hjelpe. Også borgere som ikke orker å stå opp om morran.

Hva så om samfunnet ga disse borgerne som kanskje trenger det aller mest, en borgerlønn? Det vil si en lønn, eller en minsteinntekt, stor nok til å dekke de aller viktigste utgiftene til livets opphold? En lønn som utbetales til borgere som sliter mest for å få endene til å møtes, blant dem også borgere som ikke orker å stå opp om morran.

Bygger på tillit

Tanken om en borgerlønn bygger mye på tillit. En slags universell støtteordning som ikke krever all verdens av dokumentasjon for å kunne utbetales. En minsteinntekt kan man også si, som utbetales, mye på basis av tillit. Tillit til at borgerne stort sett snakker sant når de sier hvordan de har det, og hva de selv har forsøkt å gjøre for å tjene til livets opphold.

En slik borgerlønn vil da kunne bli en støtteordning som erstatter noe av det mylder vi har i dag av behovsprøvde sosial- og trygdeordninger.

• LES OGSÅ: Synspunkt | Manuela Hofer: På tide å innføre borgerlønn?

I dag forvalter Nav dusinvis av behovsprøvde støtte-, tilskudds- og trygdeordninger, kommunale og statlige. Ordninger som er underlagt et uhyre komplisert og sammenvevd regelverk. Et regelverk som de fleste, selv ikke de politikerne som har utformet det, er i stand til å forstå noe av.

Hovedhensikten med dette innfløkte regelverket er, ved hjelp av en rekke juridiske rettsikkerhets- og likhetsprinsipp, å kunne utbetale en rettferdig trygd, til de borgerne her i landet som trenger det mest. Det vil si, til de borgerne som Nav mener har gjort så godt de har kunnet, men som likevel trenger økonomisk støtte for å kunne få endene til å møtes.

Borgerlønn vil i prinsippet kunne erstatte en del av det store antall behovsprøvde sosiale og statlige støtteordninger som finnes i dag.

Vil det kunne være mulig? Tvilsomt. Hvis da ikke våre politikeres nysgjerrighet skulle bli vekket.

Borgerlønn – en lettelse?

Borgerlønn kunne nemlig innebære en lettelse, og en forenkling som både den ene og den andre kunne være tjent med.

For eksempel Nav. Etaten ville ikke i samme grad som i dag måtte bruke tusenvis av årsverk på å sjekke ut og kontrollere i detalj, om den behovsprøvde borgeren snakker sant, eller om borgeren har gjort alt Nav forventer at borgeren burde ha gjort.

Som for eksempel å fylle ut alle skjema rett og riktig, og rapportere avvik og endring, før borgeren kan regne med å få svar fra Nav. Svar på, om borgeren kanskje er støtteberettiget til fire av de sju behovsprøvede ordninger borgeren har søkt på.

En viss risiko for Nav vil selvsagt en mer tillitsbasert borgerlønnsordning kunne innebære. Det å skulle stole noe mer på hva borgeren selv sier hen orker og føler enn å finne svaret i den halve kilo av dokumenter som Nav og borgeren i felleskap har klart å frembringe, kanskje etter to års intens jobbing, vil ikke være lett.

Blodig urettferdig?

En borgerlønn vil nok, for de mange borgere som klarer å stå opp om morran, og som har en lønnet heltidsstilling å gå til, føles blodig urettferdig. Det vil kunne forkludre borgerens oppfatning av hva en god arbeidsmoral egentlig er, og dessuten få borgerne til å lure på hva politikerne egentlig mener med «arbeidslinja».

Likevel, kanskje er det verdt å utfordre politikerne på borgerlønnsforslaget? I det minste, antyde for politikerne at spørsmålet om borgerlønn kanskje er en offentlig utredning verdt? En utredning som «ser nærmere på virkningene av Navs krav til likebehandling, millimeter-rettferdighet og dokumentasjon».

Og for Arbeiderpartiet særlig. En slik utredning kunne bli en utmerket start for vår nye arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna. Hun kan da som sitt nye politiske Arbeidslinje-mantra rope ut til hele det norske folk: Borgerlønn – vår nye tillitsreform!