Synspunkt | Øystein Blymke: Politiske værhaner svekker tilliten til politikken

Øystein Blymke er statsviter og skribent.

Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Et alvorlig tegn på at tilliten til norsk politikk rakner, er etter min oppfatning at alt for mange «værhane-politikere» svinger seg i den politiske manesjen. Politikere som rett og slett, kynisk og kalkulerende, regner med at folk flest velger å tro at begrunnelsene for deres politiske hamskifte over natten er ærlig ment.

Er velgere villige til å glemme?

Det kan gjelde regjeringspolitikere som, uten blygsel, skifter mening – plutselig og uventet – om vindkraft, om Melkøya-gasskraft, elektrifisering og mer til. De skifter mening, ofte med den salomoniske begrunnelsen, at «… et godt og nødvendig kompromiss er inngått, med vår regjeringspartner».

• LES OGSÅ: Jan Grund: Demokrati, politikk, folk og tillit

Regjeringens håp er så at deres velgere aksepterer å glemme. At de aksepterer å glemme hva deres partiledere sa om vindkraft på land, og om Melkøya, bare for noen måneder siden.

Og uansett hva partiprogrammet sier, og uansett hva det er blitt sagt under en valgkamp, om vindkraft fra land, eller om elektrifisering av gassanlegget på Melkøya, så presterer enkelte topp-politikere det kunststykke å si, til og med med hånden på hjertet, at de ikke har skiftet standpunkt.

Manipulativt – og akseptabelt?

Slike politiske snuoperasjoner er i sin natur både manipulative og retoriske. De er like fullt akseptable i vår politiske kultur. De tilhører faktisk en del av det demokratiske grunnlag for en åpen politisk debatt, sier til og med noen.

Men, det burde da ikke være umulig for et regjeringsmedlem i en to-parti-regjering, å si det som det er? Si med rene ord at man har skiftet standpunkt, både fordi samarbeidet i regjeringen krever kompromisser, og at kompromiss beklageligvis vil fremstå for velgerne som om regjeringen har snudd kappa med vinden.

Om å vær ærlig og oppriktig

Og hvis politikeren først har våget å være ærlig og oppriktig med hvorfor hen har skiftet standpunkt, så må hen også våge følge opp, og fortelle velgerne om konsekvensene av sine politiske snuoperasjoner.

Hen må da for eksempel våge å si, at hvis regjeringen fullt ut skal ta hensyn til kommunale beslutninger og samenes interesser, ja, da vil konsesjons- og beslutningsprosessene vil bli lengere, mer kompliserte, og mer tidkrevende enn vi sa de ville bli i går.

Faren vil da også være overhengende for at regjeringen verken når sine klimamål, eller sine mål om tilstrekkelig energi til næringslivet her i landet.

Tegn på sunnhet og respekt

Slike ærlige og oppriktige svar vil ikke bare være et sunnhetstegn i politikken. Det vil også vise den fornødne respekt for velgernes berettigede krav på å få vite hele sannheten bak de mest merkverdige politisk krumspring som florerer. Turer politikerne videre fram som de stevner, er faren stor for en ytterligere svekkelse av tillitsforholdet mellom politiker og velger.

At politikere skifter mening i viktige politiske spørsmål kan også være et sunnhetstegn. Det kan vitne om evne og vilje til ikke å la partiets ideologi lamme fornuftige og rasjonelle beslutninger, i et samfunn i rask forandring.

Det kanskje mest alvorlige ved den værhane-politikken er likevel den frekke og uhemmede bruken av halvsannheter, tvilsomme fakta, og selektive utsagn om hva forskningen sier. Det virker som om stadig flere politikere tar sjansen på å følge det tvilsomme prinsippet om at «det som sies, bør være sant, selv om hele sannheten ikke sies».

Det må for all del ikke bli slik at de politiske valgdebattene blir sett på som mer «friske og underholdende» jo flere halvsannheter og beskyldninger om løgn og fortielser politikerne klarer å slenge til hverandre.