Synspunkt | Rasmus Reinvang: Vil offentlige virksomheter bidra til bærekraft?

­Rasmus Reinvang er seniorrådgiver bærekraft, politikk og samfunn i klimabyrået Footprint. Byrået er en del av Sopra Steria.

Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Reinvangs innlegg viser til Christine Lundberg Larsens kronikk i Dagens Perspektiv 20. februar. Den finner du her.

I 2015 ble FNs medlemsland enige om 17 mål for bærekraftig utvikling. Bærekraftsmålene skal sette en felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn.

I Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene (Stortingsmelding 40, 2020-2021), understrekes det at for å nå målene, «må alle deler av samfunnet bidra. I praksis betyr det at man [-] hele tiden må spørre seg om de aktivitetene, beslutningene, prosjektene og produksjonene man vil iverksette, bidrar til sosial, miljømessig og økonomisk bærekraft.»

Rettslige krav fra EU

EU har satt fart i arbeid med grønn omstilling gjennom EUs «Grønne giv», en ramme for politikkutvikling som skal sikre at EU (og EØS) blir klimanøytrale i 2050. En liten, men viktig, del av dette er EUs bærekraftsrapporteringsdirektiv (CSRD, Corporate Sustainability Reporting Directive).

CSRD-direktivet stiller rettslige krav til rapportering og skal på sikt gjelde alle selskaper. Noe av det mest spennende er at direktivet legger opp til at virksomhetene ikke bare skal vurdere fotavtrykket av sin virksomhet og håndtere det («vesentlighetsanalyse»), de skal også vurdere fremtidig bærekraftrisiko for selskapet og tredjepart (såkalt «dobbel vesentlighetsanalyse»).

Spørsmålet er: Er måten virksomheten drives på bærekraftig for samfunnet på sikt?

Åpenhetsloven og eierskapsmeldingen

Den nye Åpenhetsloven som trådte i kraft i Norge i juli 2022 skal fremme (større) virksomheters respekt for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Loven pålegger virksomhetene både en informasjonsplikt og en plikt til å gjennomføre og rapportere på aktsomhetsvurderinger. Loven gjelder også for statsforetak og større interkommunale selskaper.

I Eierskapsmeldingen fra høsten 2022, understreker Støre-regjeringen at vi må omstille økonomien til et lavutslipps-samfunn. Ved fremleggelsen understreket næringsminister Vestre at Regjeringen forventer at selskaper staten har eierandeler i vektlegger bærekraft, utnytter muligheter i det grønne skiftet, gjennomfører tiltak for å redusere klimagassutslipp og negativ påvirkning på natur, og sikrer åpenhet og god rapportering.

Må integrere bærekraftsmål

Kravene til bærekraftrapportering øker jevnt og trutt. De siste årene har virksomheter i økende grad blitt bedt om å se på seg selv utenfra. Det er det god grunn til.

Erfaringen etter omtrent 30 år med økende fokus på virksomheters samfunnsansvar, er at tiltak som reduserer fotavtrykk er bra – men ikke nok. Det neste skrittet er å integrere arbeidet med relevante bærekraftsmål i kjernevirksomheten, for å bidra til systemendringer den veien.

Sirkulærøkonomi

Området sirkulærøkonomi illustrerer hvor store utfordringer vi står overfor. EU har lansert en handlingsplan for sirkulærøkonomi (2020) som en del av sin «Grønne giv». Målet er å eliminere avfall slik at ressurser gjenbrukes og vi sparer miljøet. Den norske regjeringen deler intensjonene og lanserte en strategi for sirkulærøkonomi i 2021. Norge ligger svært langt unna målet.

The Circularity Gap Report Norway, som ble utgitt nylig, viser at av alle ressurser som forbrukes her til lands, blir over 97 prosent ikke sirkulert tilbake i økonomien. Sirkulærøkonomi er vanskelig å måle, men hovedbildet er klart: Vi er i Norge langt unna målet i dag. Å utvikle en sirkulær økonomi er noe både offentlige og private virksomheter må bidra aktivt til om vi skal lykkes.

Varierende i det offentlige

Offentlige virksomheter står for to tredjedeler av verdiskapingen i Norge og sysselsetter en tredjedel av arbeidsstyrken. Noen søk gjør det klart at offentlige virksomheter har svært ulik praksis når det gjelder styring og rapportering knyttet til bærekraft.

En rask gjennomgang av et lite utvalg store offentlige virksomheter viser at ingen av dem rapporterer grundig på miljø og bærekraftsmål i sine årsrapporter. De viser i stedet til separate rapporter om miljø eller samfunnsansvar. Disse rapportene er bygget opp ulikt og det varier om og i hvilken grad man har klare tall for måloppnåelse. (I ett tilfelle har foretaket faktisk et mål om å redusere klimagassutslippene med 40 prosent innen 2030, noe som er lavere enn Regjeringens mål.)

Hovedinntrykket når man ser på de separate miljø- og bærekraftsrapportene, er at de offentlige virksomhetene gjør mye bra og har mange gode enkelttiltak. De viser ofte til for eksempel ISO-sertifiseringer og tiltak som å redusere flyreiser. Men ingen av virksomhetene benyttet internasjonalt anerkjente rammeverk for å rapportere på bærekraft, som Global Reporting Initiative. Dette er standard både i næringslivet og statseide selskaper.

Ofte mangler offentlige virksomheter en helhetlig tilnærming for å integrere bærekraft systematisk i kjernevirksomheten. Er tiltakene faktisk dekkende? Er måten virksomheten fungerer på bærekraftig for samfunnet på sikt, med de målene vi har?

Eller for å si det med regjeringen ved næringsminister Vestre: utnytter virksomheten mulighetene i det grønne skiftet, slik at vi kan nå målene om å omstille samfunnet?

Veien videre

EUs bærekraftrapporteringsdirektiv (CSRD) og Åpenhetsloven setter nye standarder for bærekraftrapportering i Norge, som også vil virke inn på offentlig sektor. Det er naturlig at krav myndigheter stiller til næringsliv også følges opp i det offentliges egen virksomhet.

Vi trenger enda bedre rapportering og økt fokus på integrering av bærekraft i offentlige så vel som private virksomheter. For bærekraft er vanskelig og utfordringene er store.

Skal vi lykkes med å nå vedtatte mål, må også ledere i offentlige virksomheter sette bærekraft høyere på agendaen. Et sted å starte, kan være å innføre krav og felles standarder for offentlige virksomheters rapportering på bærekraft, i tråd med beste praksis internasjonalt.