Synspunkt | Terje Hofsmarken og Knut Grønningen: Kritisk blikk på psykologisk trygghet

­Terje Hofsmarken er ledelseskonsulent med doktorgrad i lederutvikling i et systemisk perspektiv. Knut Grønningen er tidligere marinejeger og jobber nå som konsulent innen teamutvikling.

­Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Det synes som om begrepet psykologisk trygghet er blitt en dominerende diskurs, som tar plass i både våre hoder og tanker. Må vi snart bli sertifisert eller ta fagkurs for å forstå hva trygghet egentlig betyr på en arbeidsplass?

Trygghet er ikke et nytt fenomen. Mennesker har kjent på trygghet og utrygghet i generasjoner, tusenvis av år.

Knut har jobbet med team under ekstreme belastinger i mange år, der mennesker erkjenner at trygghet i teamet alltid har vært viktig for å løse ulike oppdrag. Terje har sittet i 400 timer med profesjonell gruppeveiledning, der trygghet er selve grunnmuren for at mennesker skal ha det bra sammen. Trygghet og utrygghet henger sammen, og det er naturlige prosesser for mennesker.

Pakket inn i et «brand»?

Vi har undret oss sammen over dette begrepet «psykologisk trygghet», og tenker at dette er blitt pakket inn i et «brand», som om dette plutselig er blitt veldig viktig i vår tid. Ja, det er økt kompleksitet og usikkerhet, men trygghet har vært og vil alltid være viktig – enten dette gjelder det private eller det profesjonelle.

I lys av ledelse vil psykologisk trygghet bli en konsekvens (et resultat) av trygge ledere og en etablert organisasjonskultur som oppfordrer til å kunne si ifra – uten frykt for sosiale sanksjoner. Mennesker trenger å stå i relasjoner med hverandre for å få til ting.

Trygghet oppnås best i grupper som jobber sammen under kjente arenaer. Trygghet kan ikke sees som isolert fenomen.

Team fungerer ikke i vakuum og må sees i sammenheng med omgivelsene rundt teamet, hvor tilbakemeldinger på teamets betydning er essensielt for å skape nødvendig trygghet.

Det er ikke vanskelig, eller særlig mystisk, å oppnå trygghet. Det handler om at mennesker, gjerne i en bestemt kontekst, kommer sammen. Og der alle føler og opplever at egen subjektivitet betyr noe for andre, at det er både tid og ro til å snakke om det som mennesker selv sier er viktig å snakke eller reflektere om.

Ingen akademisk øvelse

Vi må være forsiktig med å pakke «psykologisk trygghet» inn i et «brand-metode-konsept» som om det er en akademisk øvelse eller en viktig teori, eller at ledere må gå på skole for å lære om begrepet.

Dette handler om å tilrettelegge for en praksis som i seg selv faller naturlig, man bygger trygghet over tid – der ledere tilrettelegger for et forutsigbart samspill, hvor menneskers egen subjektivitet vokser sammen med andres subjektivitet.

Mennesker er selv ekspert på eget liv, og dette må få rom både personlig og profesjonelt. Dette ansvaret må ledere ta. Ledere som ikke er opptatt av naturlig trygghet på jobb, bør studere «Stone face» på YouTube og gå i seg selv.

Trygge ledere skaper trygge ansatte, ingen mystikk i dette, vi trenger ledere som er gode til å navigere i strukturelle og menneskelige dynamikker.

Psykologisk trygghet – et gruppefenomen

Ledelse er et gruppefenomen, og psykologisk trygghet er et gruppefenomen, dette går hånd i hanske, helt enkelt.

Ett av de beste virkemidlene til å oppnå trygghet, er blant annet kollegastøtte satt i system, der ledere og ansatte kan lufte personlige og profesjonelle temaer over tid.