Synspunkt | Nicolay Skarning: Flere dømmes til å være arbeidstaker

­Nicolay Skarning er advokat og jobber i Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig. Han har blant annet SMB Norge og Norges Gründerforening som kunder.

Lyst til å sende oss et innlegg? Mailadressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Etter krav fra LO har regjeringen gjennomført endringer av arbeidsmiljøloven siste år, som vil medføre at flere vil bli dømt til å være arbeidstakere, enten de ønsker det eller ikke.

Det dreier ser for det første om en utvidende presisering av begrepet innleie i arbeidsmiljøloven 14-12 (4). I tillegg er det kommet en utvidende presisering av arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven § 1-8. Med dette imøtekommer regjeringen LOs ønske om flere arbeidstakere i faste stillinger, som kan gi LO flere medlemmer, flere tariffavtaler og større innflytelse.

Alt dette er legitime særinteresser for en fagforening, samtidig som regjeringens ensidige vekt på LOs interesser skaper vansker for andre. Mange oppdragsgivere ønsker ikke flere arbeidstakere, for eksempel fordi de bare har midlertidige arbeidskraftbehov.

Dessuten er det mange mennesker i Norge som ikke ønsker å bli arbeidstakere, fordi de ønsker friheten som konsulenter, en friere og mer fleksibel arbeidstid, og med muligheten for å tjene langt mer enn en arbeidstaker gjør. Et arbeidsforhold koster nemlig mye penger pga. arbeidsgivers risiko og faste kostnader, som i neste runde medfører at arbeidstakeren holdes nede i lønn.

Der arbeidstaker kan ha en lønn på 500.000 kroner, kan konsulenten honoreres med en million kroner, noe man ser mange eksempler på. Men da tar konsulenten også risiko for sykefravær, pensjon, feriepenger osv. på egen kappe.

Fougnerutvalgets utredning

Regjeringens endringer av arbeidsmiljøloven til arbeidsgiverne, næringsdrivendes og gründernes disfavør bygger ensidig på arbeidstakersidens synspunkter i Fougnerutvalgets utredning (NOU 2021: 9) om den norske modellen.

Ironisk nok er endringene i strid med den norske modellen, fordi samarbeidslinjen er forlatt og arbeidsgiversiden overkjørt. Likevel hadde det dypt splittede Fougnerutvalget grundige og gode vurderinger av norsk arbeidsliv.

For eksempel sier utvalget i pkt. 10.2 at «det er likevel viktig og nødvendig å legge til rette for at de personer som ønsker det, kan jobbe som selvstendige oppdragstakere. Ikke minst er det viktig å legge til rette for næringsvirksomhet, innovasjon og gründerskap, både med tanke på verdiskapning og sysselsetting».

Man kan i tillegg ta med seg at Grunnloven § 110 sier at «Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for at ethvert arbeidsdyktig menneske kan tjene til livets opphold ved arbeid eller næring». Folk skal kunne få velge om de vil være selvstendige oppdragstakere eller arbeidstakere, og ikke dømmes inn i en underordnet arbeidstakerposisjon mot sin vilje, slik arbeidsmiljøloven i dag legger opp til.

En fremtidig regjering kan derfor trygt beholde Fougner-utvalgets rapport på pulten, men lese den med begge øyne.

Hvordan fortsatt holde liv i selvstendige og gründere?

Med siste lovendringer 1. januar 2024 har risikoen økt for oppdragsgiverne, de selvstendige oppdragstakere og gründerne i Norge. Samtidig har næringslivet en tilpasningsdyktighet, som vi advokater, Norges Gründerforening og SMB Norge hjelper dem med.

For det første må avtalene som brukes gjennomgås med sikte på avgrensning av et oppdrag i tid og rom, og for øvrig etter den syvpunktsliste som fremgår av bl.a. rettspraksis. Det vil senke risikoen noe.

I tillegg bør man se på hvordan kompensasjonen til den selvstendige oppdragstaker er bygget opp, og vurdere en klausul om endringer ved omklassifisering, slik at en dømt overgang fra selvstendig oppdragstaker til arbeidstaker ikke får de katastrofale følger for oppdragsgiver, som rammet Aleris i 2021.

I Borgarting lagmannsrett måtte Aleris ut med i størrelsesorden 50 millioner kroner i blant annet overtid, feriepenger, pensjon, sakskostnader mm., etter at 22 miljøarbeidere ble omklassifisert fra konsulenter til arbeidstakere. I tillegg kom problemene med skattemyndighetene og bedriftens renommé. Forebyggende rådgivning er blitt viktigere enn noen gang før.