Synspunkt | Alf Christian Aarseth Grøtteland og Trude Fjærli: Politiet jakter mer på mål enn på kriminelle

­Alf Christian Aarseth Grøtteland er lokallagsleder i Norges Politilederlag i Møre og Romsdal, og Trude Fjærli er lederutvikler samme sted.

Lyst til å sende oss et innlegg? Adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Norges Politilederlag mener at politikere må tydeliggjøre ambisjonsnivået til norsk politi og kommunisere hvilken risiko samfunnet er villig til å ta. Dette må speiles i våre målkrav, og hva politiet skal levere på. Det oppleves unødig å bli målt på noe som ikke har sammenheng med de store kriminalitetsutfordringene.

Politiet måles med tiltak som indikerer hva som blir produsert, i stedet for å måle effekten av forebygging og kriminalitetsbekjempelse.

Målfokuset innehar vesensforskjeller. Fokuset i dag er å måle selve virksomheten, og hva politiansatte gjør i hverdagen. Effektmåling synliggjør om politiet lykkes med å forebygge og bekjempe kriminalitet.

Samfunnet endrer seg. Den globaliserte kriminaliteten med brutal vold, kriminelle nettverk og profittmotivert kriminalitet har nådd vår trygge havn. Politilederne ønsker å ta tak i kriminaliteten med riktig målfokus.

Våre kollegaer og politiledere legger ned en formidabel jobb i en presset hverdag. Politiledere har trange rammevilkår til å håndtere den grenseoverskridende kriminaliteten. Handlingsrommet er begrenset som følge av politisk detaljstyring og bevillinger fordelt mot faglige råd.

Likevel står dagens politiledere støtt i stormen, foretar tøffe prioriteringer, snur på krona når prioriteringer gjøres og yter sitt beste, selv om motivasjonen og arbeidsgleden tidvis får seg en knekk.

Her er vi ved kjernen. Det er på tide å løfte frem hva politiet blir målt på.

Måling av effekt contra produksjon

Måling av effekt handler om å vurdere effekten av tiltak og at man viser til resultat. Her trengs et «strategisk blikk», framfor et «her-og-nå-blikk». Vi må ha langsiktighet i tenkningen. Det handler om hvordan politiet lykkes best i å håndtere kriminalitet med størst skadefølge, og hvordan man reduserer trusselaktørers vilje og kapasitet til å begå kriminalitet.

Produksjonsmål handler om å få mest mulig ut av gitte ressurser. Dette måles ved å telle antall ansatte, anmeldte saker, antall fengselsår, responstid, oppklaringsprosenter, og hvor mye tid man bruker på ulike aktiviteter.

For å ivareta virksomhetens mål, trengs måling i sanntid og en god årlig oppsummering. Utfordringen med produksjonsmål er at man lett går glipp av det faktiske målet – som er å bekjempe og forebygge kriminalitet.

Å måle effekt av forebygging som innsatsfaktor, tidshorisont og akseptabelt utfall, er langt mer krevende enn å levere et resultat på enkle og konkrete straffesaker.

Politiet bruker sin tid på saker som er enkle å løse, fremfor saker som virkelig har innvirkning på kriminaliteten, og som igjen har stor betydning for innbyggerne. De klassiske eksemplene er mindre narkotikalovbrudd, enkle økonomisaker eller mindre forseelser.

I slike tilfeller får man gode oppklaringstall, uten at det påvirker skadene som kriminalitet medfører i samfunnet. Jo flere straffesaker som løses, jo bedre indikator på produksjonsmål og hva politiet får til.

Antall løste straffesaker sier ikke nødvendigvis om man er god til å bekjempe eller forebygge kriminalitet.

Dette målfokuset frigjør ikke nok politikraft til å håndtere den organiserte kriminaliteten som truer samfunnet. Hos kolleger og politilederne krever slik etterforskning store ressurser, moderne teknologi, ansatte med høy kompetanse, og en god dose mestring og motivasjon.

Jakten på alvorlig kriminalitet

Vår politidirektør Benedicte Bjørnland sier at «for politiet er det viktig å prioritere de mest alvorlige sakene og de med størst skadepotensial, og forbeholde straffeforfølgning mot disse». Da bør man øke politiets evne til å effektivt bekjempe alvorlig, organisert og samfunnsskadelig kriminalitet. Dette er i tråd med føringer fra Riksadvokaten.

Videre sier hun at «politiet bruker 33 prosent av ressursene på 2,9 prosent av porteføljen. Dette er i antall få, men svært alvorlige saker, som blant annet vold i nære relasjoner, alvorlige seksuallovbrudd, drap og drapsforsøk eller grove narkotikaovertredelser».

Norges Politilederlag støtter politidirektørens kloke tilnærming.

Jakten på de gode tiltakene

Politiet følges opp med hensyn til effekt på forebygging og kriminalitetsbekjempelse. Politiledere er mål- og resultatorienterte, og vil bruke tid på det som har god effekt på kriminalitet.

Målstyringen må knyttes direkte til effektene av politiets innsats på ulike typer alvorlig kriminalitet, skade på samfunnet og innvirkning på innbyggernes trygghet.

Politiets virksomhet følges opp gjennom det etablerte systemet for erfaringslæring. Politilederne kan bidra til å påse at systemet fungerer i praksis. Her melder man inn positive og negative effekter på saker og hendelser.

Det er helt essensielt at evaluering foretas av politifolk med helhetsforståelse og bred kjennskap til kriminalitetsfelt.

Manglende effektorientert styring utgjør en risiko for at vi i løpet av få år vil oppdage at nye investeringer i politiet ikke har gitt ønsket effekt, at vi ikke klarte å forebygge eller bekjempe alvorlig kriminalitet.

Effektorientert styring ville bidratt til å spille politiet gode, og samfunnet hadde garantert fått igjen mer for pengene. Våre kollegaer og politiledere ville opplevd en arbeidshverdag som gir de beste løsningene på kriminaliteten som råder.

Politiet vil gjerne levere på forebygging og kriminalitetsbekjempelse, men vi er avhengig av hjelp.

Vi sender en «lissepasning» over til politikerne våre, i håp om at vi sammen kan finne løsninger.

• LES OGSÅ:Alf Christian Aarseth Grøtteland og Trude Fjærli Giskås: Tillitsreformen – sannhetens øyeblikk