Synspunkt | Arild Hervik: Ressurskrigen

Arild Hervik er samfunnsøkonom og professor emeritus ved Høgskolen i Molde.

­Lyst til å sende oss et innlegg? Mailadressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Israel har to års verneplikt for kvinner og tre år for menn og makter å ha en krigsøkonomi ved hjelp av stor støtte fra USA.

Like før krigsutbruddet i Midtøsten i 1992 var jeg på en forskerkonferanse i Jerusalem. Begge de to professorene på University of Jerusalem som jeg samarbeidet med, hadde hatt opplæring og var rulleført som jagerflygere i deres mobiliseringsforsvar.

Arbeidskraften er den viktigste ressursen i en godt fungerende økonomi og forsvarssektoren er en arbeidsintensiv høyteknologisk sektor.

Vil gå utover velferdsgoder

For å skape velferdsgodene som gjør at befolkningen lever materielt godt, er det en forutsetning at arbeidsmarkedet fungerer effektivt slik at arbeidskraften allokeres med sin kompetanse til de næringsaktiviteter som skaper varer og tjenester som det er mest behov for.

I en krigsøkonomi blir det mindre ressurser igjen til å skape velferdsgoder.

Jeg har tidligere skrevet to kronikker i Dagens Perspektiv om krigsøkonomi like etter krigsutbruddet i Ukraina. Én 4. mars 2022 med tittelen «Fra koronaøkonomi til krigsøkonomi» og en annen 20. april 2022 med tittelen «Pandemi-, krigs-, og klimaspillet».

Forsvarsanalysen 2024 ble denne uken lagt fram av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Den skal gi kunnskapsbaserte råd til arbeidet med Forsvarsplanen, som skal avløse den fra 2020.

I analysen legges det vekt på betydningen av løpende oppdatering av gjeldende planer og identifisering av gap som det haster med å fylle igjen mens Russland fortsatt er mest opptatt av krigen i Ukraina.

I vurderingen av om forsvaret virker, og hvilke gap det haster mest med å fylle igjen først, fremheves luftvern, langtrekkende presisjonsvåpen, bekjempelse av ubåter og sikker kommunikasjon. På personellsiden framheves mangel på offiserer fram fordi så mange nå går av for aldersgrensen. Dessuten tilgangen på spesialister for å betjene et høyteknologisk forsvar og flere menige soldater.

Forsvaret er i dag underfinansiert, men dimensjoneringen blir av FFI vurdert til å være et politisk spørsmål.

Det er et av de mest aktuelle temaer nå hvordan Norge og resten av Europa skal mestre omstillingen til en krigsøkonomi som drives frem av utviklingen i den russiske krigsøkonomien og krigen i Ukraina som utvikler seg til en ressurskrig.

Krigens gang snudde under andre verdenskrig da USA begynte å forsyne Russland med krigsmateriell som kom over Atlanterhavet til Murmansk og videre til krigsfronten, samt til England for å forberede invasjonen i Normandie. Tyskland tapte ressurskrigen og var i det lange løp dømt til å tape på slagmarken.

Forsikring mot et uheldig utfall

Omstillingen til krigsøkonomi som har pågått lenge i Russland, vil nå skyte fart i Norge og resten av Europa.

Det vil smerte økonomisk fordi produksjon av forsvarsmateriell og veksten i forsvarsbudsjettet vil fortrenge annen produksjon av velferdsgoder – i en tid hvor økonomien belastes av stadig flere pensjonister, pleietrengende og uføre samt økte kostnader til en grønn omstilling som ikke er synlig som et velferdsgode i dag, men er mer en forsikring mot et uheldig utfall i fremtiden.

Omstilling til en krigsøkonomi er også en slags forsikring mot et uheldig fremtidig utfall og helt nødvendig i en verden med ledere som Putin. Men i all elendigheten er jeg optimist og tror vi samlet i Norge, Europa og Nato vinner ressurskrigen også denne gangen.

Norges forsvarsbudsjett for 2024 er på 90,8 milliarder kroner. Det er en økning i nominell verdi på 15 milliarder kroner fra året før.

Mye av det avanserte forsvarsmateriellet importerer vi som fly, tanks og ubåter. Vi har en ikke ubetydelig våpenindustri som produserer blant annet forskjellige typer ammunisjon og luftvernutstyr.

Kjøper vi utstyr, krever det opplæring og bemanning og en betydelig kostnad for logistikk. Vi har en liten, åpen økonomi med full sysselsetting, og vår viktigste ressurs er arbeidskraften.

Som et lite land er vi avhengig av støtte fra Nato om vi skulle bli angrepet av en nabo med mye større krigsøkonomi.

Vår beredskap er innrettet mot å greie å stå imot et massivt angrep en kortere periode for så å få på plass forsterkninger fra Nato.

Militærtjeneste – bortkastet eller ikke?

Etter andre verdenskrig bygget vi vår krigsberedskap med allmenn verneplikt for menn og medlemskap i Nato. Mitt kull ble innkalt til militærtjeneste i 1969. Jeg var på rekruttskolen i tre måneder, og på utskrevet sersjantkurs i seks måneder – med opplæring i militær pedagogikk og ledelse og anvendelse av kunnskapen som korporal i tre måneder.

Siden jeg valgte undervisning i min profesjonelle karriere, fikk jeg relevant opplæring med å stå foran en forsamling, og jeg fikk tid til å studere matematikk og forberede meg til min første eksamen på universitetet.

Jeg fikk også en ikke ubetydelig opplæring med å mestre livet utenfor tryggheten på hjemmebane. Det er mange studenter i dag som ikke gjør det.

Reglene den gang var at du fikk lett utsettelse hvis du var registrert i et studieløp. Jeg delte rom med en som hadde hovedfag i pedagogikk under tiden på utskrevet sersjantkurs, og jeg lærte ikke så rent lite av han som romkamerat.

For meg ble ikke militærtjenesten et «bortkastet» år fordi jeg fikk en bratt læringskurve i noe som skulle vise seg nyttig i min yrkeskarriere.

Det som er hovedproblemet med allmenn verneplikt for kvinner og menn, som i Israel, samt oppbygging av forsvarssektoren, er det økonomene omtaler som alternativkostnadene – altså hva du taper med den alternative produksjonen som blir fortrengt av å binde en stor arbeidsstyrke i forsvarssektoren. Det vil ikke være så mange som har en plikttjeneste som er nyttig kompetansetilførsel i forhold til yrkeskarrieren.

Allmenn verneplikt

Arbeiderpartiet har nå fremmet et forslag som et reelt alternativ at det innføres allmenn verneplikt eller alternativt siviltjeneste for kvinner og menn i Norge. Et årskull består av rundt 60.000 og i dag har vi årlig rundt 9.000 som avtjener verneplikt og inngår senere i mobiliseringsstyrken.

Alternativet for dem som inngår i vanlig verneplikt ville være å starte et utdanningsløp eller inngå i arbeidsstyrken.

I vår økonomi med full sysselsetting vil økende knapphet på arbeidskraft være den umiddelbare effekten i et allerede stramt arbeidsmarked og over tid mindre produksjon av varer og tjenester og et velferdsmessig tap.

Vi har, som Russland, betydelige grunnrenteinntekter fra produksjon av olje og gass og et betydelig oljefond med en markedsverdi i dag på rundt 16.200 milliarder kroner som vil falle som en stein om vi ble involvert i en omfattende krig.

Fire kostnadsdrivere

Det er fire drivere bak omstillingskostnadene til en krigsøkonomi:

1. Alternativverdien av den velferden som går tapt ved at en større del av arbeidsstyrken bindes til forsvarssektoren.

2. Importen av forsvarsmateriell som belaster handelsbalansen.

3. Vekst i den norske forsvarsindustrien som fortrenger produksjon av andre velferdsgoder.

4. Økte beredskapskostnader for å sikre tilgang på mat, medisinsk utstyr og andre nøkkelressurser dersom handel med varer og tjenester bryter sammen i en krigssituasjon.

Og fire nyttegevinster

Det er fire nyttegevinster en oppnår med omstilling til en krigsøkonomi:

1. Sannsynligheten for en fremtidig krig vil reduseres som følge av den avskrekking vi vil oppnå ved å synliggjøre at vi er godt rustet til å nedkjempe en invasjon.

2. En forsikringspremie vi betaler i dag for å være bedre rustet i en mulig fremtidig krigssituasjon.

3. Kunnskapen og opplæringen i en høyteknologisk kompetansetung forsvars- og beredskapsnæring kan ha positive smitteeffekter på resten av økonomien.

4. Allmenn verneplikt kan ha en positiv effekt for å styrke et kollektivt samhold.

Den viktige avskrekkingseffekten

Den store utfordringen i avveiningen mellom kostnader og nyttegevinstene er at kostnadene kan vi med rimelig nøyaktighet beregne, men ikke nyttegevinstene. Vi vet lite om hvor mye sannsynligheten for en omfattende krig avtar i takt med økningen i omstillingskostnadene til en krigsøkonomi.

Vi vet hva det kan komme til å koste om vi velger å innføre verneplikt for alle i et mobiliseringsforsvar, og den regningen vil være høy.

Det er viktig at vi tenker nøye igjennom hvor mye mer vi trenger å mobilisere av attraktiv arbeidskraft for at vi fremstår slagkraftige nok til å kunne stå imot et angrep lenge nok til at vi får forsterkninger fra Nato og dermed oppnår avskrekkingseffekten til å unngå krigsutbrudd i våre nærområder.