Ikke-generativ kunstig intelligens

En forutsetning for å lykkes med å ta i bruk KI, både generativ og ikke-generativ, er tilgang på data av god kvalitet som virksomheten har lov til å benytte til det tiltenkte formålet, skriver Elin Hauge og Janne Log. Foto: dem10 | iStock Photos

Synspunkt | Elin Hauge og Janne Log: Makta i uka som gikk

Publisert: 2. februar 2024 kl 08.18
Oppdatert: 2. februar 2024 kl 08.18

­Elin Hauge er styreleder i helseteknologiselskapet Zyberia, mens Janne Log er styremedlem samme sted. Forsidebildet av Elin Hauge er tatt av Kristoffer Sandven.

Lyst til å sende oss et innlegg? Mailadressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

 

SYNSPUNKT: TV-serien Makta får hele Norge til å logge av de amerikanske strømmegigantene. Og det føles allerede lenge å vente til neste sesong.

Hva hvis serie-skaperne bruker kunstig intelligens til å skrive de neste sesongene? Eller hva med INPUT AI – lag en emosjonell og underholdende episode om «Makta i uka som gikk»?

Kampen om ideelle rettigheter

Det er nå ett drøyt år siden, da vi fikk tilgang til ChatGPT, at «alle» ble opptatt av kunstig intelligens.

Saken fortsetter under annonsen

Så streiket skuespillerne og tekstarbeiderne i Hollywood. De fryktet at de skulle erstattes av digitale dobbeltgjengere.

Etter 116 dager med arbeidskonflikt endte det blant annet med at de fikk en avtale som beskytter mot uautorisert bruk av bilder, laget ved bruk av KI.

Like etter fortalte teknologijournalisten Rory Cellan-Jones om at han dager etter å ha publisert sin siste bok i Amazons nettbutikk, fikk tips om bøker han burde lese. Bøker han mente var kopier av boken han nettopp hadde publisert, laget på kunstig intelligens.

Eksemplene overfor er basert på generativ KI – kunstig intelligens som vi kan bruke til å genere nytt innhold. Ofte er det generativ KI vi snakker om når vi snakker om KI.

Enorme mengder data

Etter to tiår med stordata og digital transformasjon har vi enorme mengder data og nesten ubegrenset med prosesseringskraft, matematiske metoder og programvare.

Det gjør oss i stand til å bruke matematikken til å tolke data, predikere utfall og generere nye data. Kunstig intelligens er derfor bare det naturlige neste skrittet i det digitale skiftet.

Saken fortsetter under annonsen

 

«En forutsetning for å lykkes med å ta i bruk KI, både generativ og ikke-generativ, er tilgang på data av god kvalitet som virksomheten har lov til å benytte til det tiltenkte formålet. Det er krevende.»

 

En rapport fra Samfunnsøkonomisk Analyse (SA) viser at norsk næringsliv har mye å hente på å bruke KI. Ifølge SA kan kunstig intelligens og digitalisering gi opp mot 5.600 milliarder kroner i ekstra verdiskaping fram mot 2040.

Økt bruk av generativ KI kan øke verdiskapingen med 2.000 milliarder kroner i samme periode.

Men det er en enda større oppside i ikke-generativ kunstig intelligens, altså systemer som ikke er i stand til å generere nytt innhold. Ikke generativ-KI er prediksjonsmodeller for å optimere verdikjeder og automatisere beslutninger.

Ikke-generativ KI er beregnet til å kunne øke verdiskapingen i Norge med nesten dobbelt så mye, 3.600 milliarder kroner i samme periode (fortsatt ifølge SA).

Saken fortsetter under annonsen

 

«Vi trenger en bred debatt om hvilke etiske og regulatoriske problemstillinger vi må løse.»

 

Så langt har bare én av fire virksomheter i Norge tatt i bruk kunstig intelligens, ifølge en spørreundersøkelse NHO har gjennomført.

IKT-bransjen har kommet lengst, deretter faglig vitenskapelig og forretningsmessig tjenesteyting, finansiering og forsikring og juridisk og regnskapsmessig tjenesteyting. De har tatt i bruk KI for å effektivisere arbeidsprosesser og forbedre innsikt/beslutningsstøtte.

De bransjene som i minst grad har tatt i bruk kunstig intelligens, er reiseliv, bygg og anlegg, jord-, skog- og havbruk samt fiskeri, teknologibedrifter, maskin- og kjemisk industri og annen industri – petroleum, bergverk.

Tilgang på data av god kvalitet 

Saken fortsetter under annonsen

En forutsetning for å lykkes med å ta i bruk KI, både generativ og ikke-generativ, er tilgang på data av god kvalitet som virksomheten har lov til å benytte til det tiltenkte formålet. Det er krevende.

Et skrekk-eksempel er skandalen i Nederland der rundt 26.000 mennesker ble rammet av urettmessige anklager for trygdesvindel. Skandalen resulterte i at regjeringen måtte gå av.

Og når det gjelder data som en virksomhet har lov til å bruke, er det verdt å minne om at Nav for kort tid siden fikk 20 millioner kroner i bot for brudd på personvernet.

KI er «bare» matematikk, anvendt på store datamengder, inklusive språk. Men generativ KI er fremdeles upløyd mark. Derfor bør de fleste virksomheter fokusere på hvordan ikke-generativ KI kan brukes til å optimere, automatisere og innovere.

Og så trenger vi en bred debatt om hvilke etiske og regulatoriske problemstillinger vi må løse.