Synspunkt | Glenn A. Hole: Norges vei mot en innovasjonsdrevet framtid

Glenn Agung Hole er førsteamanuensis i Entreprenørskap, økonomi og ledelse ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Lyst til å sende oss et innlegg? Epost-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Med sin sterke økonomi og infrastruktur er landet godt posisjonert til å lede i overgangen til en ny økonomi som setter pris på entreprenørskap og teknologisk innovasjon.

For å unngå stagnasjon, må Norge omfavne en kulturell og strukturell endring som fremmer nysgjerrighet, risikovillighet og tilpasningsdyktighet (Sarasvathy 2001, Kuratko 2005).

Framtiden tilhører dem som tør å innovere og tilpasse seg, avgjørende for landets økonomiske og samfunnsmessige suksess.

Denne nødvendigheten springer ut fra en enkel sannhet: Framtiden tilhører dem som innoverer. Vår evne til å innovere, tilpasse oss nye utfordringer og å skape verdi i en stadig skiftende global kontekst, vil avgjøre Norges økonomiske og samfunnsmessige velstand.

Tapte muligheter i påvente av handling

Mens verden jakter på teknologisk lederskap, synes Norge fornøyd med å sitte stille, og skremmer bort kapitalrike investorer.

I motsetning til Norge våget Sverige å kutte formuesskatten, klarte å lokke til seg investeringer og innovasjon.

Skal Norge virkelig nøye seg med å bli etterlatt i oljetåken, mens andre nasjoner seiler mot en lysere fremtid?

Norge står i fare for å sakke akterut, bundet av tidligere triumfer, hvis det ikke tilrettelegges for skattegunstige investeringer og en satsing på innovasjon og gründervirksomhet.

Uten nødvendige tiltak kan fremtiden bli dominert av servicejobber mens global innovasjon akselererer.

Bærekraft og teknologi kun buzzord?

Norge har alle forutsetningene for å lede an i kampen mot klimaendringene og for en bærekraftig fremtid, men dette krever mer enn tomme løfter og buzzord på konferanser.

Det krever handling, innovasjon og et radikalt skifte i hvordan vi ser på vår egen økonomi og fremtid. Å omfavne et tankeset for entreprenørskap er ikke lenger et valg – det er en nødvendighet.

Utdanning som katalysator

Utdanning er nøkkelen til entreprenørskapsvekst, med Universitetet i Sør-Øst-Norge og NTNU som ledende eksempler på integrering av entreprenørskapsprogrammer.

For ytterligere framgang kan vi lære av Stanford Universitys suksess med sitt samspill med Silicon Valley, som fremhever verdien av å kombinere akademisk og praktisk læring for å utvikle innovatører (Bygrave and Zacharakis 2014).

En slik tilnærming krever en gjennomgang av læreplaner for å styrke kreativitet, kritisk tenkning og tverrfaglighet.

Styrking av offentlig-privat samarbeid

Innovasjon trenger et økosystem for å blomstre, et økosystem hvor offentlig og privat sektor arbeider sammen.

Skatteinsentiver, tilskuddsprogrammer, og innovasjonshuber er eksempler på hvordan vi kan fremskynde innovasjonsprosessen ved å kombinere de beste ressursene og kompetansene fra begge sektorer.

Offentlige investeringer i forskning og utvikling har vist seg å stimulere private investeringer, som igjen forsterker innovasjonseffekten betydelig (Howell 2017).

Bærekraft og internasjonalt samarbeid

I møte med globale utfordringer, fra klimaendringer til sosial ulikhet, må bærekraftig og internasjonal innovasjon være en bærebjelke i våre bestrebelser.

Å finne løsninger som adresserer miljømessige utfordringer samtidig som de genererer økonomisk verdi, er ikke bare en nødvendighet, men en mulighet for Norge til å posisjonere seg som en global leder innen bærekraftig innovasjon (Nidumolu, Prahalad and Rangaswami 2013).

Kollektiv mobilisering

Det er på tide at alle sektorer i det norske samfunnet – fra myndigheter til utdanningsinstitusjoner og næringsliv – samler krefter for å sikre at Norge ikke bare overlever i en post-olje æra, men blomstrer.

Dette innebærer en kulturell transformasjon der innovasjon, kreativitet, og risikovillighet ikke bare verdsettes, men etterstrebes.

Vi står ved et veiskille, og valget er vårt. Skal vi lede an eller bli etterlatt? Skal Norges fremtid være preget av modige beslutninger og innovasjon, eller skal vi være fornøyde med å være historien om det som kunne vært?

Det er på tide at vi bestemmer oss – før vi virkelig ender opp som nasjonen som en service nasjon mens verden gikk videre.

Behov for kulturell omveltning

For å kultivere en tankemåte for entreprenørskap i Norge, kreves det en kollektiv innsats. Dette innebærer en kulturell omveltning hvor innovasjon, kreativitet og risikotaking prioriteres. Vi trenger systemer som støtter kontinuerlig læring, praktisk erfaring, og tverrfaglig samarbeid.

Å adoptere et mindset for entreprenørskap er en dobbel investering: i Norges økonomi og vår felles fremtid, rustet for utfordringer med innovasjon og optimisme.

La oss ta det første skrittet mot denne framtiden i dag.

Referanser:

Bygrave, W. D. and A. Zacharakis (2014). Entrepreneurship, 3rd Edition, John Wiley & Sons, Incorporated.

Howell, S. T. (2017). «Financing Innovation: Evidence from R&D Grants.» American Economic Review 107(4): 1136-1164.

Kuratko, D. (2005). «The Emergence of Entrepreneurship Education: Development, Trends, and Challenges.» Entrepreneurship Theory and Practice 29: 577-598.

Nidumolu, R., et al. (2013). «Why Sustainability Is Now the Key Driver of Innovation.» Engineering Management Review, IEEE 41: 30-37.

Sarasvathy, S. D. (2001). «Causation and Effectuation: Toward a Theoretical Shift from Economic Inevitability to Entrepreneurial Contingency.» The Academy of Management Review 26(2): 243-263.