Synspunkt

Det er bemerkelsesverdig hvor stille det er om pengemengdens betydning for prisveksten, skriver J.K. Baltzersen. Foto: Gorm Kallestad | NTB

Synspunkt | J.K. Baltzersen: Hvorfor hører vi ikke noe om pengemengden?

Vi hører det ved hver pressekonferanse i sentralbanken når det har vært rentemøte: diskusjonen om hva som forårsaker prisvekst – eller snarere hvilke varer og tjenester som har steget så mye i pris at de dominerer i den generelle prisveksten, skriver J.K. Baltzersen.

Publisert Sist oppdatert

J.K. Baltzersen er sivilingeniør med tilleggsgrad i digital valuta.

Lyst til å sende oss et innlegg? Adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Faktorene som nevnes, inkluderer strøm- og energipriser, krigen i Ukraina og importert inflasjon.

Det er riktig at prisene er et sammensatt fenomen.

Men i alle disse diskusjonene om inflasjonen som sjef- og seniorøkonomer, sentralbankrepresentanter og økonomikommentatorer deltar i, er det én ting som sjelden eller aldri nevnes. Dette ene fenomenet er nemlig pengemengden og veksten i den.

Felles byttemiddel

Den ene siden av alle økonomiske transaksjoner som involverer varer, tjenester og investeringsaktiva, er helt riktig nettopp disse varer, tjenester og investeringsaktiva. Prisene avgjøres blant annet av deres tilgjengelighet og hvor sterkt ulike aktører ønsker seg disse. Leveranseforhold, påvirket av krig og krise, påvirker selvsagt priser.

Men på den andre siden av de aller fleste økonomiske transaksjoner befinner seg det felles byttemiddel, det være seg kroner, dollar, euro, franc og lignende.

Når sentralbanksjefer skal forklare inflasjon, skiller muligens den europeiske sentralbanksjefen seg ut i oppsiktsvekkende adferd, idet hun påsto at inflasjonen kom fra intet. Historien sier intet om hun virkelig ikke vet hvordan verden henger sammen, eller om hun bare later som.

Lav rente og vekst i pengemengden

Sentralbankene har drevet en lavrentepolitikk lenge. Da pandemien kom, ble det helt ekstremt, men det var lavrentepolitikk før det også.

Lavrentepolitikken gjorde kreditt billig. Dette har igjen bidratt til vekst i pengemengden i bankene.

Når flere penger jager varer, tjenester og investeringsaktiva, stiger prisene. Det burde ikke overraske noen.

Spør økonomene som ikke kan se noen sammenheng mellom pengemengdevekst og prisvekst, om vi hadde sett denne inflasjonen om ikke pengemengden hadde vokst siden den kraftige inflasjonen fra 1970-tallet tok slutt på 80-tallet.

Når nå Norges Bank har sitt siste rentemøte før påske, vil vi høre om forholdene som vektlegges når sentralbanken avgjør om den skal eller ikke skal sette opp styringsrenten.

Men det er bemerkelsesverdig hvor stille det er om pengemengdens betydning for prisveksten.

Powered by Labrador CMS