Oda er med på å digitalisere dagligvarehandelen.

Norsk innovasjonsindeks 2023 viser at fem digitale plattformselskaper dominerer toppen av listen over Norges mest innovative selskaper, blant dem Oda som bidrar til å digitalisere dagligvarehandelen, noe som effektiviserer logistikk og reduserer matavfall. Foto: Oda

Synspunkt | Seidali Kurtmollaiev, Line Lervik-Olsen og Tor W. Andreassen: En bærekraftig framtid er digital

Publisert: 5. februar 2024 kl 09.52
Oppdatert: 5. februar 2024 kl 13.03

­Seidali Kurtmollaiev er førsteamanuensis ved Kristiania Høyskole i Oslo og Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen, Line Lervik-Olsen professor ved Handelshøyskolen BI og NHH og Tor Wallin Andreassen professor ved Norges Handelshøyskole. De tre er tilknyttet DIG-senteret ved Norges Handelshøyskole.

Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

 

SYNSPUNKT: Norsk innovasjonsindeks 2023 viser at fem digitale plattformselskaper – hyre.no, tise.com, tesla.com, tibber.no og oda.no – dominerer toppen av listen over Norges mest innovative selskaper – slik deres kunder opplever det.

Disse selskapene er ikke bare pionérer innen kommersielle, digitale og sosiale innovasjoner, men også eksempler på hvordan fremtiden kan formes bærekraftig.

  • Hyre tilbyr en bildelingstjeneste som reduserer behovet for privatbilhold og fremmer en mer bærekraftig delingsøkonomi.
  • Tise støtter en sirkulær økonomi gjennom sin mobilapp for kjøp, salg og bytte av brukte varer, noe som bidrar til mindre forbruk og avfall.
  • Tesla, kjent for sine elektriske kjøretøy, viser hvordan digital teknologi kan innpasses i produkter for å gjøre transportsektoren mer bærekraftig.
  • Tibber revolusjonerer energiforbruket ved å hjelpe forbrukere med å redusere strømforbruket og overgangen til fornybar energi.
  • Oda digitaliserer dagligvarehandelen, noe som effektiviserer logistikk og reduserer matavfall.

Fellesnevneren for de fem er innovative plattformer som revolusjonerer hvordan vi lever, arbeider og samhandler om å utnytte eksisterende ressurser på en mer effektiv måte.

Saken fortsetter under annonsen

Disse selskapene, drevet av kundedata og kunstig intelligens (KI), viser også at det er fullt mulig å satse på økonomisk vekst uten å øke karbonfotavtrykket eller tære på klodens begrensede ressurser.

Vestres ambisiøse mål

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) har satt et ambisiøst mål om å øke eksporten av bærekraftige, ikke-tradisjonelle varer med 50 prosent innen 2030. Dette målet understreker behovet for å omfavne og akselerere overgangen til en økonomi som verdsetter innovasjon og bærekraft framfor alt.

De digitale plattformselskapene som leder an i Norsk innovasjonsindeks, representerer kjernen i denne visjonen.

 

«Disse selskapene, drevet av kundedata og kunstig intelligens, viser at det er fullt mulig å satse på økonomisk vekst uten å øke karbonfotavtrykket eller tære på klodens begrensede ressurser.»

 

Saken fortsetter under annonsen

Ved å støtte disse selskapene og legge til rette for videre gründervirksomhet, kan vi alle bidra til en økonomi som ikke bare er mer diversifisert, men som også opprettholder vårt felles ansvar til Paris-avtalen og FNs bærekraftmål.

Vinn-vinn

En bærekraftig fremtid er ikke bare en visjon. Den er en realitet som bygges gjennom daglige valg og investeringer. Ved å støtte innovative norske selskaper, bidrar vi ikke bare til Norges økonomiske vekst, men også til en mer bærekraftig levemåte gjennom gjenbruk og deling.

Vi må heie på Vestres ambisiøse mål, ved å utvikle og adoptere flere digitale løsninger som kan eksporteres globalt, og som representerer det beste av norsk innovasjonsevne og bærekraft.

 

«Vårt mål er å bli best i verden i den delen som utløser økt etterspørsel og betalingsvilje – kommersialisering. Det vil si hvor man høster verdien av teknologien.»

Saken fortsetter under annonsen

 

Et nytt hårete mål for Norge, og i næringsministerens ånd, kan være å bli verdens beste nasjon som tar eksisterende teknologier i bruk og lar de globale teknologi- og KI-selskapene stå for utviklingen.

Vårt mål er å bli best i verden i den delen som utløser økt etterspørsel og betalingsvilje – kommersialisering. Det vil si hvor man høster verdien av teknologien.

For lovgiverne gir disse selskapene et frempek mot hva fremtidige vekstnæringer i Norge kan være: digitale tjenesteytende plattformer som lett kan skaleres på en bærekraftig måte. Da tilhører norsk produksjon av vindmøller og batterier en industriell fortid.

Fremfor å befinne oss i fortiden, la oss være modige i våre valg og heie på en digital bærekraftig fremtid.