Synspunkt | Tor W. Andreassen: Kan demokratiet overleve kunstig intelligens?

­Tor Wallin Andreassen er professor i innovasjon ved Norges Handelshøyskole i Bergen.

­Lyst til å sende oss et innlegg? Mailadressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Med teknologiens fremmarsj har informasjon blitt en kraftfull ressurs, men også et mulig våpen.

Vi har alle hørt om «fake news», falske nyheter som florerer på sosiale medier og i nyhetsstrømmer. Men nå står vi overfor «deep fakes» – digitalt manipulerte bilder eller videoer skapt med avansert kunstig intelligens (KI). Disse kan forvrenge virkeligheten og svekke tilliten til mediene, noe som er fundamentalt for et sunt demokrati.

En nylig artikkel i Financial Times diskuterer hvordan KI-drevet desinformasjon allerede brukes for å påvirke valgresultater. Dette representerer en klar trussel mot demokratiske verdier. Men det er ikke bare mørke skyer på horisonten. Kunstig intelligens kan faktisk også være en styrke for demokratiet.

Forestill deg KI-systemer som forbedrer nøyaktigheten i valgprosesser, oppdager velgerbedrageri ved å analysere valgdata, eller bidrar til å bekjempe falske nyheter ved å vurdere kilders troverdighet.

KIs rolle i Norge i dag

For å gjøre diskusjonen mer konkret, la oss vurdere hvordan kunstig intelligens allerede spiller en rolle i Norge.

Ett eksempel er bruk av KI for å forbedre offentlige tjenester, som i Helsedirektoratets arbeid med pasientbehandlingen ved hjelp av dataanalyse.

Et annet er kunstig intelligens i forbindelse med analyse av røntgenbilder og mammografi. Dette viser teknologiens potensiale for å behandle komplekse informasjonsmengder mer effektivt enn tradisjonelle metoder.

Hvordan kan vi overføre denne effektiviteten til demokratiet?

Én mulighet er å bruke kunstig intelligens for å tilby bedre tilgang til nøyaktig og relevant informasjon for velgerne. I et samfunn hvor «fake news» er en reell bekymring, kan KI-verktøy hjelpe med å filtrere ut upålitelig informasjon, slik at velgerne kan ta informerte beslutninger.

For eksempel kunne en KI-drevet plattform analysere og rangere nyhetskilder basert på deres historiske pålitelighet og transparente metoder.

Norges forsiktige tilnærming til teknologiinnovasjon gir også en unik mulighet til å utforme KI-systemer som er tilpasset de demokratiske prinsippene om åpenhet og rettferdighet.

For eksempel kunne et pilotprosjekt for elektronisk avstemming, overvåket av kunstig intelligens, ikke bare effektivisere telling av stemmer, men også gi økt tillit til valgresultatene gjennom forbedret gjennomsiktighet og sporing av valgprosessen.

Ved å trekke på lokale suksesshistorier om kunstig intelligens, kan vi skape hardføre modeller for demokratisk deltakelse som både er innovative og trygge.

Norsk lederskap i etisk bruk av kunstig intelligens kan tjene som en modell for andre nasjoner som søker å beskytte og styrke deres demokratier i den digitale æraen.

I denne komplekse debatten er det viktig å finne en balanse mellom risiko og muligheter. Vi trenger et rammeverk som fremmer ansvarlig bruk av kunstig intelligens og beskytter mot misbruk.

Lovgivning bør sikre gjennomsiktighet i bruk av kunstig intelligens, spesielt i sammenhenger som påvirker offentlig mening og valgprosesser.

Spørsmålet om demokratiets overlevelse i KI-æraen er ikke bare relevant, men også flerdimensjonalt.

Kunstig intelligens presenterer både utfordringer og muligheter. Hvordan vi velger å regulere, utvikle og bruke denne teknologien, vil definere dens innvirkning på demokratiet.

Det er et kollektivt ansvar å sikre at kunstig intelligens tjener det felles gode, og ikke blir et verktøy for desinformasjon og manipulasjon. I dette ligger både vår største utfordring og vår største mulighet.