Synspunkt
Synspunkt | Thorbjørn Jagland: Sverige i Nato – Norge bør inn i EU
Når forsvarspolitikken blir en langt tyngre del av EUs identitet og politikk, kan vi ikke gå ut ifra som en selvfølge at norske interesser blir ivaretatt.
Av Thorbjørn Jagland
Med godkjenningen av Sveriges som medlem av NATO, er hele Norden med i forsvarsalliansen. Samtidig med denne historiske hendelsen som oppsto på grunn av Russlands angrep på Ukraina, vil noe annet skje. Det er at EU kommer til å styrke sin rolle innenfor forsvars-og sikkerhetspolitikken. Norden har en felles interesse i å påvirke hvordan denne rollen skal utformes. Vi har interesse av at Europa blir sterkere, men vi har nødvendigvis ikke de samme interessene som de europeiske stormaktene når politikken i forhold til USA, Russland og Kina skal utformes. Derfor må vi alle sitte rundt bordet når den europeiske politikken skal utformes.
Norge har en 30 år lang tradisjon i å tilpasse seg alt som kommer fra EU. Vi har ikke bare ført inn i vårt lovverk tusenvis av EU direktiver som følge av EØS-avtalen. Vi har også frivillig søkt å komme med i EU-samarbeidet på en lang rekke områder. Det siste er bestrebelsene på å bli en del av EUs Helseunion.
Denne nødvendige interessen av å bli med, men uten stemmerett og derfor i form av underkastelse, vil helt sikkert gjenta seg på det forsvarspolitiske området. Ja, det har allerede manifestert seg i de spede forsøkene som EU allerede har gjennomført på dette området. Vi er med på lasset. Men er vi tjent med å fortsette slik når forsvarspolitikken blir en langt tyngre del av Unionens identitet og politikk? Vi kan ikke gå ut ifra som en selvfølge at norske interesser blir ivaretatt. Det gjelder særlig i nordområdepolitikken, håndhevelse av Svalbardtraktaten, i arktiske spørsmål og i vårt framtidige forhold til Russland. Tvert imot. Vi ser at interessene går på kryss og tvers.
Europa -mer selvstendig rolle i verdenspolitikken
Hvorfor er det i alle europeeres interesse at Europa får en mer selvstendig rolle i verdenspolitikken? Mange bruker det som skjer i USA som argument. Donald Trump kan bli president og kan komme til å trekke USA ut av Europa, hevdes. Fremskrittspartiets Christian Tybring-Gjedde var nok nærmere sannheten da han i Dagbladet hevdet at det kan vise seg å bli omvendt. Når Trump skjønner hvor lukrativt det amerikanske engasjementet i og makten over Europa er, vil pipen få en annen lyd. Europa har gang på gang vært uunnværlig i mange av USAs militære operasjoner. Uten Europa, ingen global makt. Europa kjøper våpen fra USA for ufattelige summer og holder landets våpenproduksjon i gang.
Her ligger det beste argumentet for et sterkere Europa med større innflytelse over den amerikanske politikken. USA har gjort for mange feil på den globale arenaen som vi alle har måttet betale dyrt for. Pengesummen for engasjementet i Afghanistan er så høy at det ikke gir mening å referere til den i tall. Etter 20 år kom Taliban tilbake til makten. USAs full-skala ulovlige invasjonen i Irak førte til 20 års borgerkrig. IS ble skapt som følge av denne. Bombingen av Libya førte ikke til demokrati. Den libyske staten gikk i oppløsning. USAs aksept av den israelske annekteringen av Øst-Jerusalem og Golan-høyden samt den stilltiende aksepten av de ulovlige bosettingene på Vestbredden, har ført til at det såkalte” globale sør” ikke tror på at man forsvarer en regelbasert verden.
NATOs overveldende militære avskrekking
Når det i disse dager er all grunn til å støtte NATO og hilse velkommen at hele Norden er med, er det likevel grunn til å være selvkritisk. NATOs overveldende militære avskrekking forhindret ikke en forferdelig krig på vårt eget kontinent. Når vestlige medier og politiske ledere krampaktig beskriver at Putin har feilet, er situasjonen på slagmarken at Ukraina har tapt en femtedel av sitt territorium.
Kommentatoren i The Guardian, Simon Jenkins, er en av de få som tør bringe litt realisme inn i bildet med denne syrlige kommentaren. ”Mens konflikten i Ukraina har kommet til en forutsigbar stillstand, har NATO mistet sin enhet. Dette er tidspunktet når slike kriger har kommet ut av kontroll. I to år nå har vestlige ledere blankpolert sin macho image ved å besøke Kiev og oppfordre president Zelenskyj til å søke seier med deres hjelp. Dette var Boris Johnsons favoritt-løfte,- seier, men hans velgere skulle kun betale, ikke dø for den.”
Nå skyldes det på Trump over en lav sko for at krigen ikke har ført til seier. Men det er kun egnet til å dekke over at Vesten ikke har levd opp til det som ble lovet.
Det er mye å ta fatt på når krigen en gang er slutt. En ny europeisk sikkerhetsstruktur må på plass. Den må bygges på Olof Palme og Willy Brandts ideer om” Felles Sikkerhet”. Sikkerheten i Europa er udelelig. Sikkerhet for alle eller ingen.
Norden må samlet gjøre seg gjeldende – på alle arenaer.