Analyse
Analyse: Flere enn SV skal forhandle
Grasrota i regjeringspartiene kan i høst bli vel så vanskelige forhandlingsmotparter for regjeringen som SV. I hvert fall om vi ser flere og sikrere tegn på kraftig brems i økonomien, skriver Aslak Bonde.
Analyse. Regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år ble ikke så stramt som varslet. Trygve Slagsvold Vedum og Jonas Gahr Støre har sine ord i behold i den forstand at budsjettforslaget er annerledes enn før.
For første gang på nesten 20 år er det ikke ekstra penger i budsjettet som kan fordeles på ulike gode formål.
De prioriteringene som nå gjøres – til blant annet forsvar og sikkerhet, psykisk helse for barn og unge, fastlegeordningen og barnefamilier i nord, er relativt små, og økningen i skatte- og avgiftsinntektene er større enn utgiftsøkningene.
Mindre oljepenger
Budsjettet er også stramt i den forstand at det brukes mindre oljepenger (2,5 prosent av den beregnede verdien på oljefondet) og at den såkalte vekstimpulsen er negativ (- 0,6). Likevel er det ikke så innstrammende som Vedum og Støre har varslet i det siste halve året.
Da har budskapet vært at de skulle gjøre det som var nødvendig og riktig for å få ned prisstigningen og å bremse renteøkningen. Da Norges Bank før sommeren presenterte utsiktene for renteutviklingen to år fremover, forutsatte den at regjeringen ville bruke mye mindre oljepenger enn den nå gjør.
Underforstått i den beregningen var det at renten ville øke litt ekstra, dersom regjeringen ikke klarte å stramme inn så mye som forutsatt.
Dette betyr enkelt og greit at den viktigste dommen over regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år først kommer i november. Da skal sentralbanken ha sitt neste rentemøte, og det er ventet en ny renteøkning.
Dersom den skulle bli større enn ventet med en mer eller mindre tydelig begrunnelse om at budsjettet ikke er stramt nok, vil det være noe av et dødsstøt mot regjeringen. Da vil Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum få skylden for all renteøkning i november, og trolig også i tiden etterpå.
Ikke bare det: Norges Bank vil i så fall indirekte si at de to har mislyktes i den oppgaven som de selv har satt som den aller viktigste i hele dette året; Nemlig å føre en så stram økonomisk politikk at den ikke gir grunnlag for høyere rente.
Sannsynligvis kommer vi ikke dit. Vi må anta at byråkratene i Finansdepartementet har relativt bra kontroll på hva sentralbanken krever. På grunn av den ekstraordinære strømstøtten har de også beregnet stramheten i budsjettet på en annen måte enn før. Det gjør det vanskeligere både å sammenligne med tidligere, og å sammenligne med de forutsetningene Norges Bank tidligere har lagt inn om oljepengebruk.
Kraftig økende arbeidsledighet
Dessuten er det ingen sentralbanksjef som kritiserer regjeringen før han eller hun absolutt er nødt til det.
Et sannsynlig scenario er at sentralbanken i november vil vise til at situasjonen i slutten av august – da det meste av budsjettet ble banket – var annerledes. Presset i økonomien er blitt mindre.
Akkurat denne uken ser det absolutt ut som om det er det som skjer. Den siste boligprisstatistikken viser et tydelig fall, og NHOs økonomibarometer fortsetter å synke. Det kan hende at de mange strømlobbyistene som i lang tid har varslet om konkurser og kraftig økende arbeidsledighet vil få rett mot slutten av høsten.
Det har betydning for budsjettforhandlingene i Stortinget. De blir vanligvis sluttført i månedsskiftet november/desember.
Dersom det da er et helt annet press i økonomien enn det er i dag, vil det være mulig for regjeringen å slippe opp litt – enten ved å gi SV gjennomslag for noe sterkere satsing på ulike velferdsgoder, eller ved å justere ned noen av skatteøkningene.
Skatteøkninger
Umiddelbart høres det rart ut at regjeringen skal justere skatteopplegget sitt nedover. SV er eneste motpart i budsjettforhandlingene i Stortinget, og det partiet vil heller ha større enn mindre skatteøkninger.
Det helt spesielle i høst er, imidlertid, at forhandlingene om det nye budsjettet ikke bare skal føres i Stortinget. Det skal også diskutere med regjeringspartienes tillitsvalgte og venner ute i landet.
Årsaken er at det er oppstått ganske mye usikkerhet om hvordan de nye skattene på oppdrett og vannkraft kommer til å slå ut – både isolert, og sett i sammenheng med de andre skatteøkningene som ble presentert denne torsdagen.
Trygve Slagsvold Vedum åpnet onsdag for at det kunne være andre utslag av disse skatteøkningene enn det finansdepartementet har regnet seg frem til. Den nye grunnrenteskatten for havbruk kan for eksempel treffe flere bedrifter enn det Vedum trodde for en uke siden.
Tilsvarende sa Jonas Gahr Støre i Stortinget på onsdag at han vil vurdere de påstandene som nå fremmes om at den nye skatten på kraftselskapenes såkalte superprofitt vil stanse fornuftige grønne investeringer i vannkraftverkene.
Det er åpenbart at regjeringen i dagens situasjon ikke vil stå fast på et opplegg som gjør kraftbransjen mindre grønn.
I klartekst betyr dette at regjeringen allerede har åpnet døren for lobbyister som i skattespørsmål ikke har noe håp om å få SV som hjelpere. De kommer til å sette alt inn på å få Arbeiderpartiets og Senterpartiets lokale politikere til å presse frem endringer i regjeringens opplegg.
Det igjen gjør at det i Stortinget kan oppstå situasjoner der det er de partiene som har lagt frem budsjettforslaget som kommer til å insistere på at det må endres. SV kan bli stående igjen som forsvarer av det regjeringen opprinnelig la frem.
Det er to årsaker til at SV vil beholde alle de skatteøkningene som ligger i budsjettet, og kanskje også øke dem: Partiet ønsker en enda kraftigere fordelingspolitikk og det ønsker å finansiere utvidede og forbedrede velferdsordninger. Økt barnetrygd og mer offentlig finansiering av tannhelse er velkjente SV-prioriteringer.
SV må i tillegg ta stilling til de mange smågrepene i årets budsjettforslag. Mange statsråder har «brukt» mantraet om innstramning og helt nye økonomiske tider som en begrunnelse for å ta penger fra organisasjoner og institusjoner som i årevis har levd godt på «egne» poster i statsbudsjettet.
I organisasjons-Norge har det i de siste årene vært et maksimalt mål på suksess at man får en egen post på budsjettet – altså at bevilgningene til organisasjonen fornyes hvert år uten at det gjøres noen realitetsvurdering av samfunnets behov for organisasjonen.
Politisk markering
Nå skal det tenkes nytt. Statens pengebruk skal underlegges et mer kritisk blikk. Organisasjons-Norge må begrunne sin virksomhet bedre.
Dyrevern-organisasjonen NOAH er et eksempel. Landbruksminister Sandra Borch har like godt fjernet all støtte til denne organisasjonen. Her lukter det politisk markering lang vei.
NOAH-leder Siri Martinsen har i årevis vært en rød klut for mange bønder og for ulvemotstanderne. Nå blir hun tilsynelatende straffet økonomisk av regjeringen.
SV har hatt som generell holdning at den ikke vil bruke budsjettforhandlingene til å rette opp igjen feil og mangler fra regjeringen.
Audun Lysbakkens folk vil ikke bruke forhandlingskapital på å gjenopprette status quo. Det er en forståelig holdning, men det spørs om den er gjennomførbar i årets budsjettforhandlinger. NOAH kan i det minste ha et håp om at SV redder dem.